BLOGGSIDEN

29. januar:

Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på...

 

16. januar:

Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på...

 

11. januar:

Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på

29. Februar - En dag på den rolige siden

Det trenges noen slike også, for det er alltid noe som må gjøres i hjemmet. Fredagen er en av de få dager i uken der Sigrun og jeg kan sitte ned å spise frokost sammen. Vi trenger å være litt sosial sammen. Det kan også være godt bare å slappe av en morgen . Begge hannene, og særlig Fargo, er kraftig stresset av løpetiden til tispene. I natt lå han og ulte til tispene. Til slutt ble jeg så lei at jeg fant han en alternativ soveplass.

Jeg har fått kjøpt blod i dag, BHDK hadde, og jeg fikk kjøpt et par liter. Takk til Heidi-Kim som kom ut i Fyllingsdalen slik at jeg fikk kjøpt blodet. Sigrun skulle ut å handle, så jeg måtte være "hundevakt". Derfor må jeg legge et treningspor til Svea i morgen tidlig og gå det med henne sent på ettermiddagen. Så får jeg legge et nytt spor til Belize som jeg går på søndag. Det må jeg gå veldig tidlig før vi kjører til Manger og utstillingen, eller etter vi kommer hjem. Uansett travelt blir det.

Det blir neste uke også. Vi skal ha elevene ut i arbeidslivstrening i en fjortendagers periode. Det gir oss på avdelingen mulighet til en studietur. Det blir en todagers tur til Barcelona, for å sette seg inn i spansk mat. Da blir det Sigrun som blir hjemme med hundene. Jeg tror ikke at jeg kan love noe nytt på siden de dagene jeg er i Spania. Men det er ennå noen dager og en helg, før vi er kommet så langt.

28. Februar - En dag med ro og natur

Bak seg har Svea og Captators Fargo en hektisk periode med utstillings-trening, så da kunne det være godt med noe annet. Både Ares og Fargo var med meg på arbeid i dag, for det pipes og hyles av hannene for løpske tisper. I tillegg er det knurring fra Ares dersom han føler at Fargo er i ferd med å gå over streken. Det kan bli riktig så livlig i heimen!

Nå fører vi et beinhardt regime, både Sigrun og jeg, med nulltoleranse på oppførsel. Det er nødvendig for at verken tisper og hanner ikke skal barke i hop. I tider som dette må vi vise et sterkt lederskap i flokken. Det betyr at vi fører en konsekvent herakisk inndeling av hundene. De er også delt fra hverandre, for å få minst mulige situasjoner, som kan føre til konfrontasjoner.

Bildet over er av Svea, her i en situasjon med ro og vinter "light" som vi har hatt nå et par dager. Dette er nok det kjekkeste hun vet.

Det var meningen at jeg skulle legge et par blodspor i dag. Jeg er tom for blod og tok derfor turen innom Gilde, på veien hjem for å kjøpe mer blod. De var tom for blod! Dette er en vare som de må ha i tonnevis og ikke skulle koste mer en 10 kroner for 3 containere. Så nå går det en uke før de får ny ladning. Det var en lei strek i regningen. Dette bildet av Captators Fargo og Svea er da gårdagens trening var over.

27. Februar- Et bilde fra venner og runde med utstillingstrening

Et bilde fra Johan i Sverige. Så bra kan et bilde tatt med mob-kamera bli når det har gått gjennom Photo Shop CS3, slett ikke verst. Bildet er av Arwen, som er en valp etter Åsbãckens Quella og Captators Ares. Her er de riktig avslappet og fine, der de ligger på sofaen.

I kveld har jeg vært og trent Captators Fargo og Svea. De har virkelig hatt en intensiv treningsperiode, men ikveld var det den siste. Nå skal Fargo bare slappe av, fram til Nordhordland HK sin utstilling på Manger på søndag.

Denne treningen har vært intens, men har gitt gode resultater. Nå både går og står Fargo meget godt. Svea går meget godt og stiller seg flott opp på gulvet. På bordet er hun ennå ikke helt trygg ennå, men blir bare bedre og bedre. Hun har ennå god tid på seg, før hun skal stilles ut på NKK-Bergen.

I forbindelse med med NKK utstillingen, arrangerer BHDK ustillingstrening 12, 17 og 26 mars, på Koengen (på baksiden av Hotell Orion), mellom kl. 1900 og 2000. Jeg oppfordrer alle medlemmer av BHDK, og særlig de av våre valpekjøpere som bor i Bergensområdet til å komme og trene. Det er litt sosialt for både hundene og eierne. Vi slår et slag for dette! Det går mot påske med raske skritt nå, og den første blodsorprøven for Svea (her på bildet). Så det blir mye trening for meg og hundene i tiden framover.

26. Februar- Vi snur på flisen, og viser bilder fra strandkanten

Et bilde av Captators Celeste nede fra Storakervikja, eller Viken som det heter på dagligmål her i Salhus. Dette er sol og badestedet, det vil si de dager det er sol. Det er også samlingssted ved St.Hans / midtsommer. Vi, og flere med oss, bruker den til å lufte hunder. Derfor tok jeg Ares og Celeste med en tur ned der.

Her i huset er hormonene i kok for tiden, Astra, Belize og Cerinne har løpetid, og vi venter løpetid på Celeste. Er vi heldig, så tar de Flickan med seg i dragsuget.

Dette gjør at det er uro i flokken. Noen av tispene er sure og litt på tuppa, og må holdes litt fra hverandre. Ares som er en voksen hann, er stresset. Nå spiser han ikke, noe som er vanlig når tispene er høyløpske. Midt oppe i dette tusler Fargo rundt. Fargo kjenner nok driften han også, men Ares holder han under strengt oppsyn. I dag måtte Ares være med meg på jobben, slik at det ble ro hjemme og at han får slappe av litt han også.

Men vi har mer på programmet i dag. Jeg skal snart avsted med Captators Fargo og Svea for å trene mer på utstilling. I dag har jeg ogå med utstillingsbordet, slik at vi kan få trent den delen og. Mer om det i kveld eller i morgen.

For de av dere som er lesere av denne siden, så har heller ikke denne utgaven noen Gjestebok, jeg ønsker ikke det. Jeg hadde det en periode med den forrige utgaven, men det ble så mye tull med useriøse som skrev på siden og la linker til alt mulig lugubert. Derfor fjernet jeg den, men det betyr ikke at jeg ikke er interessert i tilbakemelding på det jeg gjør. Jeg kan godt ønske meg noen mailer fra dere om den nye siden, og om stoffet jeg legger ut. Særlig gjelder det bildene. Jeg bruker nå Photo Shop CS3, som teknisk sett skal gi de beste bildene. Jeg hører gjerne fra dere!

25. Februar- Vi trekker innendørs og trener utstilling

Etter en uke med vinterferie, og dager med blodspor og trening, var det tilbake til skolen i dag. Dagen var lang og tung. Det merkes at man ikke er noen ungdom lengre. Jeg hadde avtale med Annema om trening av Captators Fargo og Svea. Jeg meldte på Svea til NKK-Bergen, så henne har vi rimelig god tid å trene. Nå skal det sies at hun, etter mitt syn, gikk nydelig i kveld. Hun har vist så stor framgang på treningene, at det er en fryd.

Fargo, her på bildet, har også gjort et gigantisk hopp framover, med hensyn til å gå fint. Som bildet viser, er vi inne i en stor fellesgarage, så omgivelsene er litt rustikke, men mye bedre enn å være ute i regnet. Vii skal trene intensivt i noen dager framover, slik at Fargo skal være så godt forberedt som mulig fram mot helgens utstilling på Manger. Da er det Nordhordland HK, som arrangerer, og det blir vel siste utstillingen som valp, for Fargo.

Her står Svea oppstilt sammen med Annema.

En oppdatering om treningene for noen av våre hunder er lagt inn på siden Aktiviteter-Trening

En skjelden gjest i hagen

Vi har foret hagefuglene godt denne vinteren, noe som har ført til at vi har mange flotte småfugler som holder til her i hagen. Men med alle fuglene, så kommer det også katter. De har hundene holdt vekke når de er ute i hundegården. Litt høylydt kan det bli, men kattene trekker vekk. I dag derimot, dukket det opp en ny fugl på arenaen, en som jeg har ventet på. Den har vært her tidligere, en spurvehauk.

Det var en meget hissig og aggresiv kar. Det var en hann, og den er lett å kjenne igjen, fordi den er ganske mye mindre enn hunnen. Den var her ca. 5 min., rask på vingene suste den rundt i hagen og inne i buskene. Hauken slo etter flere småfugler, men jeg så ikke at den fikk tatt noen. Den irriterte tydligvis hundene i hundegården, som ikke liker at noen er inne i hagen. Etter en unison bjeffing, forsvant "luftens pirat", og freden senket seg atter over hagen.

24. Februar- Siste dag av vinterferien, en dag i blod, regn og hagl

Det hørtes noe dramatisk ut i overskriften, men det dreier seg om blodspor-trening i dårlig vær. Jeg var avsted på morgen og la et trenings-spor, som vi skulle prøve en av valpene på. Fra før hadde vi et fullt spor til Belize. Det var på ingen måte noen store eller markerte forandringer i været, det vil siat været var sterk vind, regn, hagl og noen snøflak. Alså helt normalt vær, slik vi har hatt det i den siste tiden. Etter å ha spist, slappet av og sett sport på TV, dro vi ut i tre-tiden.

Planen var at jeg skulle gå sporet med Belize først, så skulle Sigrun komme med Fargo og møte meg. Jeg hadde lagt treningsporet til Fargo ikke så langt fra sporslutt på Belize sitt spor. Den første delen av sporet til Belize gikk over ei stor myr. Den var bløt, tung og med store gresstuer, lyng, og i tilegg var grøftet ut. Det gjorde at det ble en del hopping og kravling for Belize.

Den andre halvparten av sporet svingte opp i skogen, gikk gjennom bekker og plantefelt, før vi gikk til sporslutt nede i et elvefar. Et krevende spor for både hund og fører, særlig da det var en del ferskspor i terrenget. Jeg er fornøyd med hennes arbeid.

Så var det Captators Fargo som skulle trene blodspor for første gang. Den gutten var spornøye! Det viser bildet, hver bloddråpe skulle undersøkes, så og si, og derfor tok sin tid å gå sporet. Men til sporslutt kom han, noe som jeg var godt fornøyd med. Det Fargo mest var fornøyd med var klauven, den ville han nødig gi fra seg.

23. Februar - Blodsportrening i regn og vind

Sigrun og jeg var avsted tidligere idag og la to trenings blodspor. Vi la spor for Svea og Ty til Annema. Sigrun la for Ty, mens jeg la spor for Svea. Vi la begge et ca. 200 m spor, godt merket med fargete kleklyper. Jeg la et litt vanskelig spor, i godt kupert terreng, med tre vinkler og som krysset to små bekker.

Etter å ha vært og handlet, spist middag og slappet av noen timer, skulle vi treffes for å gå sporene. Mens jeg var hjemme kikket jeg utallige ganger på været. For sikkerhets skyld så jeg også på Yr.no (Hjemmesiden til Meterologisk institutt. En meget god side, som kan anbefales for alle som ferdes ute i naturen).Jeg fant ut at kl. 16.00 skulle være et gunstig tidspunkt. Da skulle det være oppholdsvær et par timer, noe som ikke stemte i det hele tatt. Vel, vi var på plass til rett tid og traff Annema. Sigrun skulle gå "kjentmann/kvinne" for Annema, så de la trøstig avsted med Ty i regnet. Det gikk bra med Ty, han gikk til sporslutt, så der var alt vel.

Så var det Svea og meg. Jeg gikk fram til oppsparket med Svea og lot henne få lukte på det. Hun utredet en god stund, ringet rundt oppsparket og sjekket at det var rett spor hun gikk ut på. Fra da av gikk hun rett på sporet. Noen små avstikkere på noen få meter, gjorde hun. Det er ikke slik at hun går feil, eller går av sporet, det er nok med for å kontrollere ar det ikke er der sporet går. Så snart hun har sjekket ut at det ikke er sporet, er hun tilbake og går med et behagelig tempo. Slik gikk det til, vi kom til sporslutt, og hun fant klauven. Det var ikke samme begeistring for klauven i dag som forrige gang, men stolt var hun. Skal jeg si noe negativt om dagens økt, så må det gå på føreren. Jeg hadde lagt et "sårleie" i sporet. Da vi kom dit, hadde jeg ute for lang line, slik at jeg var bak en eine og fikk ikke sett om Svea markerte det. At det gjorde godt å komme hjem, og få på seg tørt tøy, skulle være unødvendig å nevne. En kopp med kaffe og et kakestykke var heller ikke å forakte.

22. Februar- Endelig i skogen igjen etter noen dager med vind og regn

Men først litt om den nye hjemmesiden i dag også. Jeg er sikkert den som er mest opptatt av den, men det er en god følelse når det går godt, og du lærer noe nytt hver gang du jobber med Dreamweaver. Det er ikke en selvfølge når man er i min alder.

Tilbake til dagens innhold, en tur i skogen med Captators Fargo. Det gjorde virkelig godt å komme seg ut. Riktignok var det bløtt, gjørmete, sleipt og tungt å gå, men det var godt å komme ut og godt med friskt luft. I tilleg sørget Fargo for at det ble enda bedre å være i skogen.

Jeg fikk et par gode bilder av han, noe som gjorde at jeg fikk se han på en ny måte. Nå kunne jeg se at han hadde fått mer brystkasse, enn det jeg trodde han hadde. Han ser ut som han utvikler seg riktig fint. Fargo hadde ei fin økt. Han var så energisk og hadde god fart og stil. Det var det beste tempoet i søket, som jeg har sett hos han noen gang. Han jobbet virkelig på, var høyt og lavt. Han søkte etter fot og ringet, men fant ikke noe dyr. Jeg må bytte terreng, for det ser ikke ut til at det er noe hjort i områdene her omkring.

I morgen håper jeg på å få lagt noen korte trenings -blodspor. Det er særlig Svea som jeg håper kan gå et godt 200m spor. Sigrun og jeg vil også legge et vanlig spor til søndag, slik at Belize kan få gå et spor. Det er det vi har blod til i denne omgangen, før jeg må få kjøpt noe mer.

21februar- En dag preget av arbeid med den nye hjemmesiden

Det gikk over stokk og stein de siste dagene for å bli ferdig med så mye som mulig av hjemmesiden, slik at den kunne komme på nett. Jan-Erik Andersen heter han som har programert og laget web-designen for meg. Han har ikke hatt noen lett jobb. Vi, Sigrun og jeg, kom med ønsker om sider og innhold, så har han programert siden i Adobe Dreamweaver CS3. For å si det selv så er jeg ganske fornøyd med resultatet. Sider med hvit bunn, og rammer i naturgrønn virker rolig og gir god lesbarhet. Det er også en mye bedre navigasjon i den nye hjemmesiden. Dere har sikkert lagt merke til at alle sidene åpner seg i den samme rammen og at alle fanene med undermenyene er der. Nå er ikke alle sidene helt ferdige, men det meste er der. Også i dag er det gjort oppdateringer rundt på sidene. Jeg har rettet opp noe på språket og satt inn noen bilder.

Jeg håper at alle dere som har vært trofaste lesere av min side, også vil like dette designet og finne dere til rette. Har noen synspunkter, ros eller ris, så hører jeg gjerne fra dere. Særlig håper jeg at jeg fortsatt kan få god kontakt med våre valpekjøpe. Bilder og tilbakemeldinger på hundene om de er fra eldre eller nye kull, alt er velkommen. Jeg har opprettet en egen side for å legge ut resultater fra nettopp din hund.

Hva gjør man en dag med kraaaaftig vind og maaaaase regn?

Jo da må man finne på ett eller annet med hundene. Det har ikke vært lett å være hundeeier i dag. Regnet har pøst ned og vinden har ult rundt huset, og det er ikke mulig å gjøre noe fornuftig. Jo, da trekker man inn i en en stor fellesgarage og trener utstilling. I kveld var jeg oppe hos Annema, slik at hun kunne trene Svea og Fargo. Begge er unge og urutinerte hunder, som trenger trening. Begge var nok litt uvillig i starten, men begge gikk riktig så fint på slutten av treningen.

 

20. Februar - Velkommen til ny hjemmeside for Kennel Captator

Jeg har vært borte fra nettet noen dager, men det har hent noe disse dagene også. Først har Captators Belize gått en bevegelig blodsporprøve. Hun gjorde sine saker meget godt og gikk til en 1. pr, noe vi er meget fornøyd med. Hun hadde godt tempo, tok vinkler og blodstopp, på en meget god måte. Belize markerte sårleie og kom til sporslutt etter 20 min. Det jeg var mest fornøyd med var, hvor spornøye hun var, og lett hun var å lese på sporet. Dommer var Karsten Korneliussen. Det var også lagt et 200 m nybegynner spor, som Svea fikk trene på. Svea var så dyktig, en herlig liten hund. Hun begynte med undersøke oppsparket nøye, før hun gikk på sporet. Derfra gikk hun så nøye på sporet til første vinkelen kom. Da gikk hun noen få meter feil, men så bråstoppet hun. Det formelig lyste av henne "nå har jeg gått feil", før hun løp tilbake til sporet og gikk det klokkereint fram til sporslutt.

19. februar::

Først et et vakkert lite portrett av en sovende Arwen, datter til Ares. Johan har sendt dette bildet fra Lindkjøping. Så er Sigrun kommet hjem, til stor glede for alle hundene. Jeg har nettopp hentet henne på flyplassen. Det har snødd jevnt og trutt i hele dag, så jeg tror det har kommet ned ca. 15 cm.

Jeg var litt betenkt da jeg skulle av sted for å hente Sigrun,for det lå rikelig med snø i veien, og bakken opp er bratt. Men bilen er stor og tung med kraftig dieselmotor og helt nye vinterdekk, så det gikk som en drøm.

 

31. mars- Dagen etter dagen og tiden framover

En rolig dag, en dag som hadde en ekkel start, les mer om det lengre ned på siden. Etter utstillingen i går, der vi var ekstra tidlig opp, spenningen med utstillingen og stresset med en stappfull hall, gjør at jeg føler meg litt tung og tom i dag. Resten av dagen etter vi kom hjem fra utstillingen i går, gikk i lufting og mating av hundene. Før dagens høydepunkt, fotballkampen mellom SK Brann og Fredrikstad FK på TV. Spenningen i den kampen tok resten av energien, så da ble det bare å sitte der.

Noe annet er at min og hundene sin biologiske klokken, ikke er justert etter sommertid ennå.

Men nå er det bare å rette blikket frammover. Jeg har tatt ut blod fra frysen, og nå er bakken bar, så i morgen går jeg igang med å legge et par treningsspor.

En del av vår tøffe hverdag

Vi bor i Salhus som er et gammelt industristed nord i Bergen i Åsane, som bydelen heter. Åsane nærmer seg et folketall på 40 000, og de fleste har jobb, skole eller annet i Bergen sentrum. Derfor er rushtrafikken stor på morgen og ettermiddag.

Jeg har også arbeid i Bergen.

Årstad Vgs. der jeg underviser, ligger på Danmarksplass, rett sør for Bergen sentrum. Jeg har ca. 20 km å kjøre, hver vei, til og fra skole. Normalt går det greit, det meste av strekningen er motorvei. Den siste delen av motorveien før Danmarksplass, går gjennom Fløyfjellstunnellen. Dette er en avlastningsvei utenom sentrum og er egentlig to tunneller som går paralellt med hverandre, og har to kjørefelt i hver retning. Dette er er en sårbar veistrekning. I morges var det en stor ulykke der, med kjedekollisjon og alvorlig personskade.

Det er fryktelig når en trailer dundrer inn i en personbil og det blir en kjedekollisjon av det, og det så kraftig, at smellet høres i tunnelen. Så sitter man der, mens det dundrer forbi, ambulanser, politi- og brannbiler. Det kommer ennda flere ambulanser, før de kommer tilbake med blålys og sirener. Da er man glad at man sitter der tryggt, og bare venter på at trafikken skal begynne å komme igang igjen.

30. mars- Med Svea på utstilling, nkk-bergen

Vi har vært på NKK-Bergen i dag. Dette var Sveas første store utstilling, og vi var litt spent på hvordan det ville gå.

Dagen startet tidlig, nærmere bestemt kl. 06.15, og takk og pris for at det var mobiltelefonen jeg hadde satt på vekking. Hvorfor? Jo, den synkroniserer seg selv til sommertid. Dette gjorde at vi våknet til den tiden vi skulle. Etter mating og lufting av hundene og mat og kaffe til oss selv, gjorde vi oss klar. Vi hadde med oss Fargo og Flickan utenom Svea, resten ble igjen hjemme.

NKK utstillingen ble som vanlig arrangert i Racket sentret på Bønes. Etter at det kom kunstgress i stedet for grus på fotballbanen der, er det slutt på parkeringen. Vi ville derfor tidlig avgårde for å få parkering i nærheten av hallen. Selv om vi var der like over kl. 08.00, var det mye folk og biler, men vi kom oss på plass i hallen. Her var det de fleste av dachshund-eierne som hadde frammøte tid til kl. 09.00, allerede på plass.

Utstilling startet med dachs korthår, av forskjellige størrelser. Det så ut til at det ble stilt ut en del gode hunder i disse rasene. Her ble det delt ut flere CACIB. Så startet det med strihår, først hannene, alle aldersklassene. Deretter kom turen til tispene, og juniorklassen. Her hadde Svea det laveste nummeret og ble bedømt først. Dommeren som var Leif Ragnar Hjorth (N), ville at hundene skulle gå et bestemt mønstret; først stillte vi hundene opp, alle gikk en runde, så rett fra dommeren og tilbake. Etter dette var det på bordet til vurdering. Når alle hadde vært på bordet gikk hundene noen runder til dommeren hadde plasserte dem i konkuranseklassen. Svea fikk 1. kval. og 2.konk.

Hun fikk en meget god kritikk, med untak av pelsen. Hun vokser desverre seint pels, slik at hun ennå har noen partier på hodet og brystet med valpepels. Dette slo dommeren ned på. Denne pelsen får vi vekk. Vi trimmer på den, og det vokser ut striere og striere pels for hver gang, men det tar tid.

29. mars- Vi strekker på musklene Captators Fargo og meg

 

Vi skal på NKK-Bergen i morgen, så det blir tidlig opp og av gårde. Svea er gjort klar, og klørne er klippet. Det som står igjen, er et solid måltid til henne i morgen tidlig. Det blir bare Svea vi skal stille ut, og hun skal gå i juniorklassen. Jeg håper på at hun gjør en god figur og at hun viser igjen noe av all treningen. Dessuten at hun samler erfaring i det å være på en utstilling.

I morgen reiser også Silje og barnebarna tilbake til Spania, de skal overnatter hos en veninne av Silje. Hun skal kjøre dem opp på Flesland, som er flyplassen her i Bergen. Derfra skal de ta fly til Alicante.

Det har vært hyggelig å ha dem på besøk, og vi kommer å savne dem.

Dagens aktivitet med hund var en tur med Fargo. Jeg valgte et terreng som for det meste består av gammelt beiteland og noe utmark. Jeg valgte dette, fordi jeg hadde ikke noe ønske om at han skulle treffe på hjort. Det jeg ønsket, var at han skulle få trening på søk, tempo og kontakt.

Jeg syntes jeg lyktes godt med denne treningen. Jeg fant meg et passende sted å sitte og lot Fargo få en time, før jeg flyttet på meg. Det var meget oppmuntrende, fordi han fikk riktig god lengde på søkene mot slutten. Tempoet var upåklagelig under hele økten.

I starten var søkene to- tre minutter, før han var innom og sjekket at jeg var på samme stedet. Da han skjønte at jeg ikke flyttet meg, ble han mer og mer dristig. Der jeg satt, hadde jeg god utsikt, og da jeg var sikker at han ikke så meg, bevegde jeg meg litt, slik at jeg hadde kontroll på han. På slutten var han godt utenfor synshold, men kom trofast inn og holdt kontakt, noe som jeg var meget godt fornøyd med.

28. mars- Vi har besøk av silje og barnebarna

Vi har besøk av Silje og barnebarna, Sofie, Henrik og Jakob. De skal være her noen dager, før de reiser tilbake til Spania.

I dag var vi en tur nede i Storakervikja med noen av hundene. Vi hadde tatt med Svea og Captators Fargo og Flickan. For ungene var dette stor stas, og de fikk gå med hver sin hund i band. Nåvel, den minste måtte ha en hjelpende hånd fra "besten". Jakob skulle gå med Fargo, det er liksom "hannes hund". Han trenger litt hjelp med Fargo, som selv om han er ennå ung, er han så sterk og kan dra godt i bandet. Det var godt å komme seg ut en tur med de unge. Det sier seg nesten selv at når det plutselig dukker opp tre lekne barn, ja, så kan det bli ganske så livlig i heimen.

Turen ned til viken gikk fint, hundene gikk eksemplarisk og vi passet oss for biler som kom. Alle gikk ut til siden og sto i ro til bilen var kjørt forbi.

Etter å ha ruslet rundt litt nede i viken og sett på stranden og sjøen, begynte den kalde og sure vinden å sette inn. Derfor ruslet vi tilbake til huset, etter at vi hadde sett på båter ute på fjorden.

Etter middag med ungdomsmat, pizza og Fajitas, var alle mette og godt fornøyd.

Resten av dagen blir vel litt finpuss av pels på Svea og en treningsøkt på utstillingsbord. Vi har fått mildvær som har begynt å tære på snøen, men på langt nær nok, slik at jeg får ikke lagt eller gått noen blodspor denne helgen. Søndagen er det NKK-Bergen, og da går hele dagen med det.

27. mars- Et glimt fra kvalifiseringen til skolelag for kokker

I dag blir det nesten ikke noe om hunder, men om elever som prøver å kvalifisere seg til kokkelaget for Årstad videregåend skole. Årstad vgs. er den skolen jeg underviser på, og vi arrangerer hvert år en konkurranse, Horda-cup. Den er en konkurranse for alle videregående skoler i Hordaland fylke som har Restaurantfag. Horda-cup er for for både kokk- og servitørlag. Denne konkurransen går over to dager i midten av april og er et av høydepunktene i skoleåret.

Det var åtte kokk-elever som møtte til "amerikansk uttak". Dette vil si, at de seks beste elevene kvalifiserte seg til de to tremanns lagene, skolen kan stille med i konkurransen.

Hver elev skulle lage en en selvvalgt to retters-meny, med med de samme obligatoriske hovedråvarene i rettene. Disse er de samme som skal være i den kommende konkurransen.

Råvarene skulle være i første rett: hyse og reker, i andre rett, eller hovedretten, svinekam og til dessertenvar det mørk og hvit sjokolade. Disse råvarene måtte de bruke i sin meny. I tillegg fikk de fire sorter salat, to sorter sopp og ti sorter grønnsaker. Til desserten fikk de forskjellige sorter med frukt og friske bær som de kunne pynte med. De hadde tre timer til til produsjon av menyen og en halv time til presentasjon av rettene sine. Resultatene var jevne og gode.

Jeg og Erich Heigel, en kollega av meg var dommere og smakte på 16 forskjellige retter. Slikt tar på, det kan jeg si dere!

Oppdatering: Nytt på siden Aktiviteter>Prøver

26. mars- Siste utstillingstrening før NKK-bergen

Det går mot helg og NKK- Bergen. Dette blir vårens store utstillingen i Bergen. Derfor var denne utstillingstreningen den siste, før helgens utstilling. Med på denne treningen, som de forutgående, var Svea og Fargo. Nå er det bare Svea vi skal stille ut på søndag, Fargo er for ung, han er bare valp ennå. Fargos første NKK utstilling blir i Kristiansand.

I dag var været godt, i motsetning til forrige trening, så været skulle ikke være noe hinder for å møte fram til trening.

Det møtte noen titalls hunder, så oppsluttningen var ikke dårlig.

Det er utrolig hva litt organisert trening gjør, og det var stor framgang å se på alle hundene som har deltatt på treningene. Det er ikke bare hundene som har godt av slik trening. For de av hundeeierne som er nybegynnere, er det godt å få veiledning, råd og tips.

Hvordan gikk dagens trening for våre hunder?

Vi la mest vekt på trening med Svea i dag, siden hun skal stilles ut søndag. Svea er blitt mye bedre på det meste. Hun går bedre i ringen, og hun står mye bedre både på bordet og på bakken. Det er stor framgang for henne i forhold til utgangspunktet, men det er en ting som jeg ikke er fornøyd med. Hun trekker sliki bandet. Selv når hun går med toppet band, så trekker hun i bandet. Det gjør at hun noen ganger får en unaturlig holdning i hals og nakke. Jeg må bare bremse på henne og slakke opp, når hun begynner å "knekke i nakken". Jeg skulle gjerne fått dette vekk. Jeg tør ikke å rykke i bandet eller ta henne strengt, da vil hun ikke samarbeide, og da blir det bare verre.

Jeg får bare trene mer med henne, hun er ennå ung, og jeg er muligens pirkete.

Fargo fikk bare en kort gjennomkjøring, men gjorde sine saker godt.

25. mars- Så var hverdagen her igjen, med et kaldt grep om oss

Påskeferien er over, og jeg har den første dag på arbeid bak meg. Ute råder kuldegradene. Ikke tørre kalde østlandsgrader eller svenske, neida, råkald vestlandsk med høy luftfuktighet og vind. De er kalde de! Det har i grunnen vært en merkelig vinter her hos oss.

Det har det nesten ikke vært vinter i den tidsperioden det skulle være det, verken med snø eller frost. Nå, som det er blitt vår, har vi snø og de laveste teperaturene som er målt i hele vinter. Det er litt leit for vårblomstene. De får det nok tøft, men på en annen side, er det også noe positivt med denne frosten. Den tar knekken på en god del brunsnegler (Iberiasnegle), og det må sies at det er utelukkende positivt.

Hva skjer så her i Salhus? Jo, vi venter på at Captators Celeste skal komme med løpetid. Mye av de neste aktiviteter står og faller med med henne og hennes framtidige valpekull.

En annen nyhet er at vi har trukket Svea fra sporprøven til Lindås JFL. Les om dette på nytt fra prøver: Aktiviteter>prøver.

Arbeidsmessig går jeg inn i en hard periode. Det nærmer seg tiden da skolen vår, Årstad vgs., skal arrangere Horda-cup for kokk- og servitørlag. Dette er løft for avdelingen vår, de to dagene den foregår. Som prosjektleder, føler jeg et ekstra ansvar for dette. I år er det 16 lag fra 10 forskjellige videregående skoler i Hordaland som skal konkurrere. Utenom selve konkurransen har vi tre store arrangementer for deltakere, gjester og sponsorer. Vi har gode rutiner på dette, så det kommer til å gå bra. Det er jeg sikker på.

Jeg vil minne om utstillingstreningen på Koengen i morgen, onsdag kl. 19.00.

24. mars- Vi tar en tur og er turister i egen by

Dagen startet med strålende sol, og etter frokost for oss, satte vi oss ut i hagen for å nyte solen og en kopp kaffe. Hundene hadde selvfølgelig spist for en god stund siden. Vi forer våre voksne hunder to ganger for dagen, morgen og kveld. Valpene får tre måltider til de er åtte måneder. Dette har vi gode erfaringer med.

Nåvel, dette var litt utenom det jeg skulle skrive om.

Været var herlig, og snøen dyp, og jeg bestemte meg for at ikke ta noen hund i skogen. Grunnen er at det er kun aktuelt å trene de unge hundene, og med så mye snø. Jeg fryktet at det kunne bli for tøft for dem, om det ble drev. Dessuten er bandtvangen like om hjørnet. Derfor kom jeg til at, en bytur med sosialisering kunne være tingen i dag.

Vi, Sigrun og jeg, tok med Svea og Fargo, og målet var en av Bergens parker, nærmere bestemt, Nordnesparken. Alle bildene i dag er derfra. Legg merke til totempælen som er ekte indiansk, den er en gave fra Seattle til Bergen. I bakgrunnen ligger Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet.

Det var folksomt i byen. Sol og finvær i tillegg til fridag, gjorde at både to og firbeinte hadde trukket ut på gater og torg. For hundene er dette nye erfaringer, de ville lukte på alt og alle, både små toy-pudler og store hunder av mer ukjent opprinnelse. Vi gikk litt rundt i parken og nøt roen og solen, det var ikke så folksomt der. Etter å ha utvidet turen et stykke på Nordnes, gikk vi til bilen, fant et supermarked som var åpent og fikk handlet noen få matvarer, før vi dro hjem til middag.

Siden Aktiviteter>Utstillinger er oppdatert.

23. mars- Vi slapper av og hviler ut

Jeg skrev om snøen som fallt ned i går. vel, i dag kom resten av slekta. Det snør rikelig, det har sikkert kommet 10 cm i løpet av dagen. Hva med oss? Jo, vi sitter inne, spiser og drikker og har det bra. I dag tar vi en dag fri, fra trening og turer. Det var meningen at vi skulle ta en bytur med de yngste for sosialisering og bytrening. Sigrun har ikke følt seg vel i dag, derfor har vi droppet det.

Nå har vi ikke vært uten oppgaver. Jeg har ryddet på hjemmesiden, den må vedlikeholdes for at det skal fungere. Jeg har også ryddet i bilder som er lagret både på siden og i arkiv, det begynner å bli noen tusener av dem. Derfor har jeg skiftet bilder i fotogalleriet: Hunder>Fotogalleri.

Dessuten så blir det tid til en forseggjort middag med hjortekjøtt, noe som ikke er å forakte.

Jeg har bare et håp for resten av påsken, og det er at snøen blir liggende. Det gir oss sporsnø og muligheter for noen treningsturer med de yngste av hundene. Dette er sikkert noe som jeg deler med hundene. Det har vært en topp dag for hundene, selv om de ikke har vært på tur. De yngste har knapt vært inne, de har løpt og lekt i snøen, så kvelden har vært rolig. Når de i tillegg har fått litt hjortekjøtt til kvelds, ja, så har dagen vært topp. Vi får trene litt mer utstillingstrening med Svea denne uken, slik at hun er klar til NKK-Bergen neste helg.

22. mars- ny tur med Captators Flickan i skogen

Snøen har funnet fotfeste her i Bergen. Mens jeg skriver dette, laver snøen ned utenfor. Derfor ble dagen aktivitet en tur med Flickan. Da vi dro hjemmefra, var det strålende sol, og den hadde vi hele turen. Det var en flott naturopplevelse, varm vårsol og hvit snø, så jeg helt ble blendet.

Men Flickan sørget for at det ble mer enn en flott opplevelse fra naturen sin side. Den jenta har noe i seg, det er sikkert.

Hun var særdeles velopplagt og dro ut i søk helt fra slipp av. Nå er søkene kommet opp i passe lengde, og hun holder fin kontakt.

Vi gikk diagonalt oppover ei bratt li på et fjell her i nærheten. På veien oppover krysset vi et par hjortespor i snøen. Ettersom det var kommet snø opp i dem , var de ikke så interessante. Det mente både jeg og Flickan, for hun ville ikke spore.

Vi fulgte et hjortetråkk, og etter ca. 200 meter, begynte hun å interessere seg for noe som var lavere i terrenget. Det var svært bratt ned der, men tror du hun ville gi seg? Nei, ned skulle hun, og ned kom hun. Se bildene. På det øverste bildet har hun fått overvær eller hørt noe, hun er kjempefokusert. Det neste bildet viser ulven i henne. Flickan er kommet helt fram på kanten, og nå har ragget reist seg over hele ryggen på henne. Nå stakk hun ned og i et kjempetempo.

Det gikk ikke lang tid før hun begynte å støyte, og så ble det los. Drevet gikk inne i skogen, tilbake i den retningen vi kom fra, og så tok det retning mot bilveien. Denne veien er ikke den mest traffikerte, men krysser de den og holder seg på tråkket, er ikke så langt til neste neste vei, og den er sterkt traffikert. Hjorten var sikkert ikke så lysten på ta den retningen, for nå buktet det om.

De kom tilbake, men holdt seg i samme høyden. Derfor så jeg dem ikke, jeg bare hørte losen. Jeg tror hjorten hadde kontroll på hvor jeg var i terrenget, så den buet utenom og tok den samme stien vi skulle følge.

Etter ca. 10 minutter, hørte jeg ikke losen lenger. Etter ytterlige noen minutter hørte jeg Flickan "rope" på meg. Jeg svarte henne på jakthornet, og kort tid etterpå, var hun hos meg. Som bildet viser, var hun ganske uanfektet. At jeg var stolt av henne, er det ingen tvil om.

21. mars- Langfredag, på tur, en til Bergen og en i skogen

I dag er en av de dagene som jeg likte minst da jeg var barn. Den gang var dagen så hellig, at vi ikke fikk gå ut å leke. Men nå er jeg voksen og bestemmer selv, og da går jeg ut, og ikke bare det, jeg tar en hund med. Og den hunden jeg tok med, var Captators Fargo (her på bildet). Som bildet viser, er det kommet snø her i området, og med det, ble det endringer i planene. Et sted under all snøen skulle det ha ligget et blodspor til Svea, men grunnen til at det ikke gjør, det er åpenbar. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at snøen skal forsvinne, og det gjør den nok om en dag eller to.

For Fargo var dette et "friminutt" av de store. Han har ennå mye valp i seg og er både leken og barnslig. Det var så gøy med all snøen. Derfor ble det ble lite trening og mye lek, og jeg lekte med han. Vi riktig koste oss i snøen, men noe alvor var det også. Han hadde noen gode søk og jobbe godt med fint tempo, men som sagt, mest lek. Det gjør ingenting, for han er hardt trykket av Ares for tiden, så dette var godt for han.

Jeg kan se at han har jakt i seg, så vi lar bare tiden gå, lar han få modne og bli voksen.

Jeg regner med, at når høsten kommer, så blir det andre takter over han. Jeg har gjor oppdatering på siden: Hunder>Tidligere valpekull. Her er lagt til noen resultater utenom tittler.

Bytur til Bergen med Sigrun og Captators Flickan

Mens jeg var i skogen med Fargo, tok Sigrun seg en tur inn til byen med Flickan. Jeg kjørte dem opp til Bussterminalen i Åsane. Derfra tok de buss inn til sentrum. Dette var Flickans første bytur og første busstur. På veien inn til sentrum var hun turist og fulgte med på alt som forgikk utenfor bussen. Dette er en del av sosialiseringen av de unge hundene. Samtidig er det trening i å gå fint i bånd. Når vi har mange hunder og har hundegård, blir ikke alltid dette prioritert. Her på bildet er Flickan på Hardangerkaien på Nordnessiden av Vågen. På motsatt side av Vågen, ved Bradbenken, kneiser Bergens maritime stolthet SS Stadsraad Lehmkuhl . Det ble etterhvert en iskald vind, både i skogen og i byen, og etter et par telefoner og en bussreise fra byen og ut til Åsane, plukket jeg dem opp på terminalen, og vi dro hjem til middag.

20. mars- skjærtorsdag, en dag med et ufyselig vær

I dag skal det handle litt om snø, og forskjellige varianter av den. En er slik som her i Krokom utenfor Östersund, i rikelige mengder, kald og hvit. Vi har fått denne hilsen fra Dag og Yvonne, med bilde av Hissmovallens tisper. Lengst til venstre står Captators Estelle Hissmovallen, en liten snøprinsesse. Vakker er hun.

Mens snøen ligger stille i Krokom, fløy den heftig i luften her i Salhus. Det har snødd og blåst i hele dag, bare se på bildet. Det er ikke sikkert at snøen vises så godt på bildet, men det sto tidvis som en hvit vegg.

Nå er det ikke galt med snø, men nå passet det dårlig. Hundene liker godt snø, når den igger stille på bakken, men ikke når den kommer våt og kald med kulings styrke rett i fleisen på de. Da blir interessen for å være ute betraktelig redusert. For de fleste blir det bare en kjapp tur ut for tømme seg, og så rett inn igjen. Men det finnes noen unntak. "Ungdomsrekka", med Fargo, Flickan og Celeste kan være lenge ute uansett vær.

For meg medførte så mye snø et problem. Jeg hadde tenkt å legge et blodspor til Svea, men det måtte jeg bare skrinlegge. Nå er det meldt bedre vær i morgen, så da håper jeg at jeg kan få lagt dette sporet.

En alvorlig sak fra NJFF

Dette er noe som alle jeger- og hundeorganisasjoner bør slutte opp. Følg linken til NJFF sin hjemmeside og les om Mårhund i Norge. Dette er et rov- og skadedyr som absolutt ikke hører hjemme i norsk fauna.

Jeg har vært i Finland og opplevd alle de problemer som mårhunden skaper. Det finske samfunnet bruker store midler på å holde dette skadedyret i sjakk. Mårhunden er en alteter, som spiser alt den finner på bakken, egg, fugleunger og små dyr.

Men det som er verst, er at etablerer den seg her i Norge, er det slutt på Norge som rabiesfritt land. I tillegg kommer det, at mårhunden også kan være bærer av sykdommer, som kan smitte over på hunder.

19. mars- Det går mot påske og besøk av barnebarna

I dag fikk vi besøk av Silje, datteren vår og mannen Reidar, samt barnebarna Sofie, Henrik og Jakob. De er her i Norge på påskeferie fra Spania. Nå er de noen dager hos Reidar sine foreldre før de kommer hit til oss de siste dagene av påsken. I dag var de her for å hilse på oss, før de skulle ut å handle litt. Det var utrolig godt å se dem igjen etter så lang tid. Det er bare Sigrun som har vært og besøkt dem i Spania.

Nå fikk de også hilst på hundene og særlig "favoritthundene". De har bare sett Svea, Fargo og Flickan som små valper. Men, de har også sett dem på web-camera i Spania, noe som vekket uhemmet begeistring. Så her på bildet bler det masse kos og klem på Fargo. Den som er mest begeistret for Fargo, er Jakob, men han er samtidig litt skeptisk, for han synes Fargo kan bli litt vill en gang i blant.

Vi vil ønsker dere alle en riktig god påske

Vi skal være hjemme her i Salhus hele påske, men kommer til å være litt aktive, selv om dager med ski på fjellet er over for oss. Jeg kommer nok til å være mest aktiv med hundene, dessuten har jeg ønske om å få gjort noe mere hagearbeid.

Jeg har planer om å trene Svea på blodspor denne uken. Belize, derimot, fikk seg et bitt i skallen av Mina, så hun kan ikke trene før i slutten av uken.

Ellers så blir det å ta en tur med Fargo og trene han og Flickan på noen treningsblodspor.

Vi kommer til å ta en tur eller to med hundene eller noen av dem, dersom det klaffer med været.

Her sitter vi med Svea og Fargo og ønsker alle venner og kjente en riktig god påske.

18. mars- En dag i vår og hagestellets tegn

I dag skinte solen igjen, og dette er vel typisk for været på Vestlandet. Vi kan ha både to og tre sorter vær på en og samme dag. Ja, det er nesten som man kan si årstider også.

Nåvel, Sigrun har vært på et sykehus på motsatt side av byen for å ta røntgenbilder av hendene sin. Hun sliter med vonde, kraftløse og stive hender, så nå vil hun ha brakt på det rene hva dette er. Hele dagen gikk for henne med dette, en langdryg affære var det.

Jeg var hjemme med hundene og hadde de ute i hundegården, slik at jeg fikk arbeidet i hagen. Men jeg tok også noen korte turer med dem, og en av dem var med Baronessen Katharina von Bayeren, (bildet). Her står hun og studerer livet på fjorden.

Først tok jeg inne i hundgården og ryddet opp litt der, og vi må nok legge på nytt dekke i halve hundgården. Nå som det har vært så blødt, har de begynt å grave, og de hullene må fylles igjen.

Etter det var det plenen som sto for tur, jeg raket over hele grssmatten med stålrive, for å få vekk dødt gress og gammelt løv. Jeg skal ha på noe gjødsel, slik at vi får litt fart i veksten, for fra nå av går det fort.

På grunn av det planlagte valpekullet med Celeste, blir vi hjemme en god del av sommeren, og da er det greit at hagen ser litt fin ut. Vi kommer derfor for første gang på lang tid til å så planter i drivhuset, noen sorter med sommerblomster og da av en type, som brunsneglen ikke spiser opp med en gang. Ellers må vi ha noen sorter med grønnsaker og urter til matlagingen. Det blir sikkert en av traverne i drivhuset, nemlig tomat. Det er noe ekstra med de du har dyrket selv, de smaker ekstra godt.

17. mars- En guffen dag med vær av alle sorter

Dagen startet med et rykk. Et par sure tisper klarte å bite hverandre, slik at jeg måtte til veterinær for å få de sjekket. Nå var det ikke noe alvorlig, men det blir fort penger av slikt.

Etter at jeg var hjemme igjen og roen hadde senket seg, var alt som normalt igjen.

Sigrun tok seg en bytur for å handle og ordne med en presang som skulle sendes.

Det hadde snødd i løpet av natten, og nå begynte det å snø igjen. Slik gikk dagen, det kom en snøbyge. Det ble sol når det stoppet å snø. Da snøen nesten var smeltet, kom det ny snø.

Derfor var det et ufyselig surt og kaldt vær under utstillingstreningen. Selv her bak Komandantboligen for Bergenhus Festning var det ikke ly å finne. Været hadde redusert på antallet med hunder som møtte til trening i dag, men de hundene som var møtt fram, trente helhjertet. Svea var jevn og god i det sure været, og godt var det. Nå er det mindre enn fjorten dager til NKK-Bergen. Fargo trivdes alldeles ikke i dette været og har nok hatt bedre dager enn dette. Neste, og siste trening, er på onsdag etter påske.

Har dere en Kong?

Har din hund eller hunder en slik rød gummi-leke? Vi har en slik. Det beste med disse er at de ikke kan tygges i stykker. I alle fall har ingen i vår flokk klart det til nå. Men når de unge hundene leker med den, er det så huset rister, og da går det heftig for seg. Det brytes, løpes og knurres, men det må bare være en. Jeg har prøvd å gi dem to stykker, men det var verken spennende eller morsomt.

16. mars- En ny dag i skogen, med smak av suksess

Nå er det nok bare en smak av forhåpentligvis noe stort. La det være sagt med en gang, det ble ikke noe stort eller langt drev på Captators Flickan. Men alt det som gikk foran drevet, var både flott og oppmuntrende. Det er noe som varmer hjertet, når en ung hund gjør en slik fin innsats.

Men, jeg får starte med begynnelsen. Jeg hadde tenkt meg en tur med Flickan, for å få strekt noen muskler på både mann og hund. Fra vi gikk bilen og mot terrenget, hadde vi en varm vårsol i ansiktet. I dag kjente jeg virkelig varmen av solen.

Etter slipp, måtte jeg nesten klipe meg selv i armen. Det var nesten som en ny hund. Flickan søkte planmessig, ja, hun jobbet bevisst for å dekke mest mulig mark og med godt tempo. Hun begynte med søk på tre-fire minutter, økte på til seks-syv minutter og holdt stadig god kontakt. Alt dette i seg selv, var verdt turen og hele dagen. Flickan er tross alt ikke mer en syv måneder.

På et av søkene kom hun med støytemål. Da var hun etter lyden å bedømme ca. 100 meter fra meg. Så var hun kjapt inne hos meg, før hun stakk ut igjen i rasende fart. På nytt støytet hun, nå lengre vekk, og igjen kom hun tilbake til meg og stakk ut igjen. På nytt støytet hun, men nå gikk det over i uttak og los. Er jeg snill, varte den i seks minutter, men jeg fikk da høre at hun hadde et godt og hørbart losmål.

Da hun kom tilbake, tok jeg henne inn og koblet til store protester. Jeg ville undersøke hva dette var for noe, og jeg fant sporene av en ung hjortebukk og Flickan. Bukken hadde tatt vegen rett opp bratteste åsen og vekk.

Underveis og i løpet av de tre timene, hadde det både regnet og vært noen flak med snø i luften, men da vi var på vei til bilen skinte vårsolen, og nå varmet den ekstra godt.

Jeg har gjort noen oppdateringer: Aktiviteter>trening>nytt fra trening

Jeg har også tatt med et par nye linker.

15. mars- En rolig dag med hjemlige gjøremål

Det har vært en rolig dag hjemme, kun små turer for noen av hundene. Det er alltid noen greie jenter som vil gå tur med hundene, det vil si dersom de er store nok til at de mestrer hundene. Da er det bare en eller to hunder de får gå tur med, og alltid de som er rolige og grei. De som er tøffere, går vi alltid med selv.

Bildene i dag er fra en slik tur som jeg gikk med Ares og Celeste. Som bildet viser,er våren kommet langt. Her er Celeste inne og snuser i en liten mark der det vokser påskeliljer. Her er stemningen rolig og fin. Mørket er i ferd med å senke seg, og vi rusler rundt. Snart skal vi tilbake til huset, og hundene skal få mat og luftes for siste gang før de sovner. Da kan roen senke seg, helgen komme, og godt er det. Sigrun har hatt en dag med vasking i huset og pynting til påske.

Hva har så jeg gjort? For det meste tatt meg av hundene og vasket et par gulv som de hadde grist ut, for det følger mye skitt med dem fra hundegården i disse tider. Det har regnet mye, og gresset har ikke begynt å vokse skikkelig ennå.

Jeg må også bruke litt tid på hagen nå i påsken, få vekk en del rusk og rask og kuttet noen greiner og busker. Jeg skulle også fått strødd noe kalk på plenen. Alt regnet gjør at jorden blir sur, og det kommer mose i plenen. Det er egentlig rikelig med gjøremål, så det er bare å krumme nakken. Opp i alt dette skal man også få tid til å trene hundene.

Jeg vil minne om utstillingstreningen på mandag på Koengen kl. 19.00.

Vi fikk foresten PM fra NKK i dag, og det er påmeldt 85 dachshunder, derav 20 strihårete. Totalt påmeldte hunder til NKK-Bergen er 2005.

14. mars- Svea i skogen med godt resultat

Etter en kort tur innom jobben, for å få unna noe arbeid før påskeferien og en tur med Sigrun for å handle, kom jeg meg i skogen med Svea.

Det var flere grunner for at det ble hennes tur i dag. Det begynner å bli få dager igjen, før det er bandtvang, og hun trengte denne gjennomkjøringen. Fra nå av blir det blodsportrening og prøver for henne på bruksdelen. Ellers blir det utstillingstrening og utstillinger.

Det var en særdeles velopplagt og meget sugen Svea, på å komme seg i skogen. Stemningen var høy allerede i bilen på vei mot det terrenget, der vi skulle trene. Selvfølgelig hadde jeg glemt peileren, men valgte å gå inn i terrenget, slik at dersom hun skulle komme i kontakt, så ville drevet gå mot skogen og ikke mot vei.

Været var godt, solen strålte, og den eneste negative tanken jeg hadde bak i hodet, var hoggorm. Det har vært flere oppservasjoner av hoggorm i det siste, og på grunn av mildt vær, har de gått ut av bolet. Nå var det nok ikke noen reell fare, for det hadde vært for kaldt til at ormen skulle være særlig aktiv.

Hun var meget aktiv etter slipp, søkte godt og sto på med fint tempo i søkene.

Ganske tidlig begynte hun å følge et spor, og hun var vekke noen minutter, mens hun støytet ivrig. Men hun kom tilbake, uten at det skjedde noe mer. Vi gikk videre og gjorde en stor u-sving og kom tilbake der hun hadde støytet, men høyere opp i skogen. Da fant hun en fot som hun sporet meget ivrig på, og etter å ha ringet rundt, stakk hun ut. Kort etter ble det støyting, som gikk over i los. Drevet gikk opp åsen og turet fram og tilbake inne i skogen mellom to åser. Jeg klokket henne til 33 minutter før det ble tap. Etter 20 minutter kom hun tilbake, etter å ha blitt kalt inn på jakthornet. Hun var fornøyd og jeg var fornøyd.

13. mars- Captators Celeste har vært på øyelysning

Jeg er litt sent ute med siden i dag, og grunnen er at jeg har vært ute i kveld og besøkt elever som er i arbeidslivtrening på hoteller og restauranter.

Tidligere i dag har jeg vært til veterinær med Captators Celeste. Hun skulle til øyeundersøkelse. Vi har alltid brukt Stend Dyreklinikk og veterinær Eva Helldal Monsen, og slik var det denne gangen også.

Grunnen til at vi øyenlyser henne, er at vi vil parre henne med NordJ(D)CH, SU(Dv)CH, S VCH Snöbäckens Arro på neste løpetid.

For de som ikke har vært med på øyenlysing av dachshunder, dette er for å finne arvelige øyesykdommer som PRA og Katarakt (grå stær) på hundene. Følg linken til Norges Veterinærhøyskole og les mer om dette.

Hvordan foregåer en slik undersøkelse? Man må selvfølgelig bestille time hos en veterinær som har spesialutdanning i dette. Før selve undersøkelsen, blir hunden dryppet i øynene med et preparat som gjør at pupillene utvider seg maksimalt. Etter 20 minutter kan selve undersøkelsen finne sted. Da blir hunden undersøkt i øynene med optiske instrumenter av veterinæren. På grunnlag av denne undersøkelsen kan veterinæren fastslå hundens øyestatus. Detter er en viktig undersøkelse som alle som vil drive med avl, må gjennomføre på sine hunder. Dette gjelder både hann og tispe. På¨den måten kan vi få luket ut de få tilfellene det er med arvelige øyensykdommer det er på dachshund..

12. mars- Svea og Fargo på bytur for å trene utstilling til NKk-bergen

I dag var den første fellestreningen før NKK-Bergen utstillingen. Det skal være tre fellestreninger i regi av utstillingskomiteen i BHDK. Dette har vært en aktivitet som har ligget nede en periode. Den har nok vært savnet av medlemmene, i alle fall etter frammøte å bedømme. Det var 26 hunder som var møtt fram på Koengen inne på Bergenhus Festning. Som bildet viser, er nok det meste av engen asvaltert ned, for det var på en parkeringsplass vi holdt treningen.

Vi hadde med Svea og Captators Fargo, selv om er det bare Svea som skal stilles ut på NKK. Fargo kommer senere på Førde brukshunsklubb sin utstilling i Naustdal, som definitivt blir hans siste som valp.

Hvordan gjorde de det på trening i dag? Jeg var meget godt fornøyd med dem begge, men særlig med Svea. Og godt er det, siden hun er den som skal starte på utstilling først. Hun både gikk, og sto fint på bakken og på bord. Jeg er meget godt fornøyd med henne. Captators Fargo gikk også meget godt, men viss jeg skal være kresen, og det er jeg, så syntes jeg han har gått bedre før. men i følge Sigrun, syntes hun at han gikk meget godt. Han er i alle fall bedre å stå på bord enn Svea.

Ny trening blir på mandag på samme sted, Koengen og til samme tid, kl 19.00. Da kommer vi til å være der. Det er litt okay med slike fellestreninger, de gearer deg litt opp i forhold til utstillingen, så jeg ser fram til denne utstillingen. Jeg føler at både jeg og hundene stiller forberedt.

11. mars- Svea på bytur med sigrun for sosialisering og kos

I dag var Svea på tur inn til sentrum av Bergen sammen med Sigrun. Vi har brukt å ta noen byturer med hundene, slik at de blir sosialisert og ikke bare er flokkdyr.

I dag var turen kommet til Svea, Sigrun har hatt planer om å ta henne med til byen i noen dager. Så når det var sol og fint vær, passet det godt. Vi var nå litt spent på hvordan bussturen inn til sentrum skulle gå, fordi Svea er den eneste av hundene våre, som blir bilsyk. Når vi er ute og kjører i bilen, sånn til vanlig, må vi ha henne i et lite løst bur framme på setet sammen med oss.

Men den delen var det ingenting å bekymre seg for. På vei til byen var hun vekselvis turist og så ut gjennom vinduet eller sjarmerte andre passasjerer. Vel inne i sentrum var de i Strandgaten (bildet), og her sitter Svea på en benk og poserer elegant.

Mens de var på Torvallmeningen, traff de på Frits, hvor mor og far har Captators Aruba. Her var gleden stor for å treffe på en strihårs dachs.

Ellers fikk Svea være med på å gå i handlegatene, se på butikker og masse folk. Hun traff også på fremmede hunder som hun fikk hilse på. Dermed ble det rikelig med sosialisering. Det som står igjen for Svea nå, er mer utstillingstrening, og den starter i morgen i regi av utstillingskomiteen i BHDK. Treningen er på Koengen (Bergenhus festning) kl. 19.00. I tillegg til dette blir det blodsportrening i ukene framover til prøvene i april.

10. mars- blodsportrening med Captators Belize, så blodet fløt

I dag skulle jeg gå det sporet som jeg hadde lagt til Belize i går. Jeg var raskt hjemom og skiftet etter jobb og tok med meg Belize. Sporet hadde jeg lagt i et nytt terreng, ei bratt li, der jeg ikke har vært så mye tidligere. Sporet slynget seg sine 600m oppover med alle vanskeligheter, utfordrene, men ikke uoverkommelig.

Vi kom fram til sporstart, og Belize gikk ganske rett ut på sporet etter et par snufs på oppsparket.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå i dag, for da jeg kjørte på jobb, hadde det snødd en cm der sporet lå. Det meste av snøen var imidlertid smeltet bort i solskinnet, så det var barmark da vi gikk. Men vått og sleipt var det og rett etter vi var godt igang på sporet, gled jeg. Om det var på ei grein med mose eller ei våt rot, det vet jeg ikke, men hodet gikk i bergveggen. Det kom så plutselig, og jeg var opptatt med hunden og sporlinen, så jeg fikk ikke tatt meg for. Blodet rant, og det suste i skallen. Derfor så jeg ingen annen råd enn å snu og gå tilbake til bilen, der vi har førsthjelpsmappe. Etter å ha tørket av det verste blodet og plastret såret i pannen, begynte jeg på sporet igjen. Belize gikk ut på nytt, og nå gikk det greit, helt til hun kom til blodstopp i vinkel. Den vinkelen gikk fra et hjortetrakk jeg hadde fulgt, og opp en bratt fjellrabbe med lyng og einer.

På første forsøket fant hun ikke sporet på nytt, hun ville forsette videre på trakket. Derfor tok jeg henne tilbake til sporet, og på andre forsøket gikk det fint. Fra nå av gikk hun godt, bortsett fra at sporlinen stadig satte seg fast i einer og røtter. Dette problemet er nå eliminert. Neste gang jeg skal gå, blir det med en helt ny og glatt line.

Vi kom fram til sporslutt på en ryddig og grei måte. Belize fant klauven og fikk sine godbiter, skryt og ros. Etter å ha kjempet oss gjennom et tett einebelte og sklidd ned ei bratt skråning, kom vi oss på en større sti som førte ned til bilen.

Nesten nede krysset vi et hjortetråkk som fulgte en kvote bortover i terrenget. Her ble Belize helt vill, det var et helt ferske hjortetråkk. Hjorten må ha krysset blodsporet bak oss, mens vi var på vei opp. Jeg tror at det er ei kolle med to voksne kalver. Jeg så dem før jeg reiste til Spania, og jeg tror at de er i terrenget ennå. Belize gikk nå mer eller mindre over i los, så jeg hadde mer enn nok med å holde henne igjen. Jeg ville ikke slippe henne, fordi jeg vil ikke blande oppgavene hennes. Nå gikk hun spor og ikke på drev. Det andre var at det er ikke langt fra en sterkt trafikkert vei, med alle de farer det innebærer, dersom hun og hjorten skulle gå ut av skogen for å krysse veien. Det ble derfor bilen og veien hjem.

9. mars- vi kjører på med trening til hundene, nå er vi igang igjen

I dag fikk jeg kommet meg ut i skogen med hund. Været var ikke helt topp, men jeg fikk ikke mer enn en regnbyge på meg. Vi får være takknemlig for slike dager.

Det første jeg gjorde, var å legge et blodspor som Captators Belize skal gå i morgen. Jeg vil karaterisere det som vanskelig og krevende. Jeg har lagt sporet i ei bratt li, der det slynger seg oppover. Jeg har fått med meg alle vinklene og blodstoppene, slik at alle vanskeligsgradene er med. Sporet går i både bjørkeskog og granskog, gjennom einebelter og på hjortetrakk. Jeg er like spent på meg selv i morgen når jeg skal gå sporet. Det blir et rotte-race, dersom Belize drar på.

Andre delen av økten var trening av Captators Flickan. Bildene i dag er fra treningen.

Det var en særdeles pigg og opplagt Flickan jeg hadde med i skogen i dag. Hun startet med et flott tempo i søkene og la ned et energisk arbeid gjennom hele økten, så der er jeg meget godt fornøyd med henne. Lengden på søkene økte på etter hvert, og der blir hun bare bedre og bedre. Hun sporet på noen gamle spor. Vel, ingen vet vel hvor gammelt det var, med de enorme nedørsmengdene vi har hatt de siste dagene. Hun fulgte lenge på et spor, det kunne jeg se for det var i en relativt åpen bjørkeskog, men jeg tror hun mistet det ute i en bløt mosemyr. Hun hadde et langt søk inne i granskogen og kom med noen støytebjeff, men det ble med det. Jeg hadde tilsammen med sporet og treningen av Flickan ca fire timer i skogen. Derfor begynte lysten på middag etterhvert å melde seg, og den lysten fulgte vi opp.

8. mars- Langt fra solskinn, men rikelig med regn og vind

I dag fikk vi bilder fra Sverige av Captators Estelle Hismovallen. Det har vært årsmøte i JHTK, der hederstegn og Championater ble delt ut.

Her sitter Estelle vakkert omgitt av CH-rosett og bildet til venstre som er et brodert bilde. Dette er det synlige tegnet på Harlekins Vandringspris, som Estelle fikk som beste debutant i 2007. Noe som er vel fortjent.

Estelle bor hos Dag og Yvonne Lihuvudh, i Krokom nær Östersund. Hun er en parringsvalp fra Captators E-kull. I 2007 fikk Estelle fantastiske resultater på blodspor. På fire prøver har hun; tre prøver med 42 poeng, som er det høyeste en hund kan oppnå på en blodsporprøve i Sverige og en prøve på 40 poeng. Dette gjør at hun i høyeste grad er kvalifisert til SM-blodspor. Hun har flotte resutater fra utstillingsringen også. BIS 2 valp som best i den klassen og HP og CERT som junior. En herlig hund!

Captators Fargo, her på bildet, er bror (ikke kullbror) av Estelle. De har samme far og mor, men Fargo er fra F-kullet. Det har vært et elendig vær i dag med sterk vind og regn. Høres dette muligens kjent ut? Men det er slik det er. Jeg tror ikke at jeg har opplevd en verre vinter her i Bergen. Det har blåst og regnet mer eller mindre sammenhengende fra jul av. Derfor har det ikke vært de helt store aktivitetene med hund i dag, men noe luft har det blitt. Her er Fargo i fint driv gjennom gresset

7. mars- Hjemme igjen, en rolig dag etter noen hektiske dager

 

Dagene i Barcelona var fine de, men det var et hektisk og komprimert program, så det var godt å komme hjem. Det er herlig å komme hjem til egen seng, og alt det som er med å forme hverdagen din.

Det var godt å komme hjem til Sigrun og hundene. Her er et bilde av Sigrun og Astra fra i dag. Hun er en hund som liker å sitte på fanget og kose. Astra er på slutten av løpetiden, og det skal bli godt, Belize er ferdig, og nå går det mot slutten for Cerinne også. Nå venter vi bare på at N S J (H) Captators Celeste skal komme med løpetid. Henne skal vi parre med NordJ(D)CH, SU(Dv)CH, S VCH Snöbäckens Arro, se siden Valper ventes. Vi fikk forresten diplomer og premier for Celeste sitt N og S Championat, fra Jämtland Härjedalen TK. Ellers så var planen å pusse over pelsen til Svea i dag, men jeg var så slapp, at det får stå over til i morgen. Hun skal gjøres ferdig i pelsen til NKK-Bergen i slutten av denne måneden.

Et lite bilde fra gårdagens lunch i Barcelona. Jeg måtte bare ta dette med, og her er en masse herlig tapas. Tapas er en masse små retter. Her får du retter av fisk,skalldyr, kjøtt og pølser og grønnsaker. I dette tilfellet er rettene tredd på små tre spidd/ pinner. Alle rettene har samme pris, så når du er ferdig å spise, teller servitøren opp hvor mange pinner det er på bordet og fører det på regningen. Et snedig system.

6. mars- Det siste reisebrev fra Barcelona

I dag startet jeg tidlig med bloggen, vi er snart på reisefot igjen, tilbake til Bergen. Vi må snart ut av hotellrommene så jeg tenkte at jeg skulle få lagt ut noe på siden også i dag. jeg er sansynligvis ikke hjemme i Salhus før i 23 tiden. Da vet jeg ikke hvor pigg jeg er til å skrive. Det er mulig det kommer et tillegg, dersom jeg har noe mer å berette fra dagen i dag og turen hjem. Men uasett så kommer siden for fullt i morgen. Da er vi tilbake til hunder og norsk natur. Ikke slik som dette bildet viser, litt av Barcelona sentrum.

Det har vært fine dager her i Barcelona, men hektisk og komprimert, mye som skal sees og mye vi skal smake på. Restauranten vi var på i går var meget gammel, meget spesiell og vel vært et besøk. Jeg har bilder fra den, de kommer senere.

Jeg skal lage et resyme fra Barcelona i helgen. Men for å si det slik, den hadde ikke fått drevet i Norge, hverken av Brannvesnet eller av Mattilsynet.

Formiddagen er satt opp til å handle. Det er lagt opp til å besøke tre forskjellige butikker, et kjøttmarked, en vinbutikk og en spesialbutikk for sjokolade.

Selv er jeg mest ute etter en god Serano-skinke og noe mer.

Jeg måtte bare ta med dette bildet fra i går, av en herlig villa inne i en flott hage med bugnende appelsintrær. Et litt uvant syn for oss nordboere.

et siste innlegg i dag, på flyet fra amsterdam

Vi hadde en flott tapas lunsj, før vi dro til flyplassen. Dette var den best av dem alle. Vi kommer til å ha en "Spansk uke" med elevene etter påske, der vi skal prøve å gjennskape noen av de rettene vi har sett og smakt på. Om selve hjemturen er det ikke mye å si, det er flybusser og store terminaler både i Barcelona og Amsterdam. Mellomlandingen i Amsterdam var en hektisk løpetur fra en gate til en annen. Så langt alt vel, og alt i rute.

5. mars- En iskald busstur, og flere reisebrev fra Barcelona

Det meste av dagen har gått med til 1. og fordøye intrykkene fra i går, og 2. en grundig rundreise i Barcelona.

Dagen startet med en god frokost på hotellet. Jeg var visst tidlig, så jeg var alene til frokost. Etter frokosten, var det en kort tur ut i området rundt hotellet, for å trekke litt frisk luft.

Etter det jobbet jeg litt med data på rommet før vi skulle ut på sigt- seeing klokken 10.00.

Vi skulle reise med turistebusser som kjører en fast rute gjennom barcelona. Hele turen skulle ta ca 2-3 timer i kjøretid. Man kjøper billett for hele rundturen, men med muligheter for å gå av og på busser under veis. Det er mulig å stige av på de store severdighetene, for så å stige på ny buss når den kom. Disse bussene var dobbeldekkere, og var åpne på det øverste dekket. Selv om det var so,l og ganske så varmt i solen, så var det kaldt i luften og i skyggen. Riktig kaldt ble det når bussen begynte å kjøre. Så det å sitte i 2 etg. på bussen, ble en kald fornøyelse etter hvert.

Hva fikk vi så med oss på denne lange turen? Første stopp var på byggeplassen til "Tempel for den hellige familie", en fantastisk byggning, selv om den ikke er ferdig. Et monumentalt verk!

Det neste stoppet var en fantastisk park, med flott utsikt utover Barcelona. Dette bildet er tatt fra parken. Rundt parken lå det vakre hus og villa, så det var rikelig å se på. Vi passerte Olympia anleggene og Nou Camp, stadion til FC Barcelona. Vi endte rundturen nede på havnen, der vi spiste lunch på en brukbar tapasrestaurant.

4. mars- Tilbakemelding fra studietur til Barcelona

I går skrev jeg at det ikke kom noe nytt på siden disse dagene, mens jeg er her i Barcelona. Det er feil.

Gruppen vår bor på Hotel Barcelona Catedral, og her er det høy standard med Internett og trådløst data nettverk på rommene. Derfor er jeg i stand til å lage dette "reisebrevet". Det blir nok litt anderledes enn det som vanlig kommer på denne siden.

Bildene blir i allefall turistpreget, dette er en by og et land jeg ikke har vært i før. Dagens bilder er heller ikke spesiellt gode med valg av motiv. De er bilder fra området rundt hotellet tatt i all hast før vi fikk pause. Det andre bildet er fra en restaurant som serverer typisk Catalansk mat og Tapasretter.

Alt var pakket og klart i går og kl. 03.30 var jeg oppe, og før klokken fire var jeg på vei til flyplassen. Været var slått om i løpet av natten, og nå var det tett snøvær. Vi kom oss avsted nogenlunde etter ruten, (flyet måtte av-ises) og kom til Amsterdam, der vi mellomlandet før vi fløy videre til Barcelona.

Rommene på hotellet var ikke klare da vi kom, slik at vi gikk ut for å besøke den Catalanske restauranten og spise lunch.

Etter dette var det tilbake til hotellet, en kort foto- runde og så på rommet. Jeg måtte bare sove et par timer. Nå jobber jeg på spreng med siden for å få den på nett før vi skal ut på en helt spesiell restaurant, som har mer interesse for oss faglig. Mer i morgen.

3. mars- Litt om heder og ære, fra bronsestatuer til små rosetter

I dag blir jeg litt kortere på siden. Jeg må tidlig til sengs, for jeg skal grytidlig opp. Det vil jeg ikke betegne som morgen, mer som natt, for jeg skal reise til Barcelona i morgen på studietur og blir der et par dager. Derfor blir det ikke noe nytt på siden, muligens sent torsdag kveld, men mest sannsynlig på fredag.

Men jeg lover å komme med noe stoff om denne turen.

Ennå er jeg litt stolt av Captators Fargo og resultatet fra gårdagens utstilling. Derfor har vi tatt noen "skrytebilder" av han med alle rosettene. Alle glassene han vant har vi ikke med, "vi vil ikke føre den unge inn på gale veier". Det var nå en spøk, men at han er en vakker valp, det mener jeg!

En som har virkelig høstet heder og ære er S VCH S U(kvdg)CH S N J(gf)CH Åsbackens Qesella som fikk "Bronstaxen" for resultater i 2007. Vi gratulerer til Katrine Holmgren og Johan Axelsson. Ellea, som hun kalles til daglig har kull med N S J(H)CH Captators Ares og Katrin og Johan beholdt Arwen, en herlig ung hund.

Det er flere fra Sverige som skal gratuleres. S Fin J(D)CH S U(D)CH Vildmannes Trapper vant Kennel Sports Minnepris for fjerde år og Deikapokalen for tredje år på rad. En strålende prestasjon! Dette er de høyeste utmerkelse som dachshunder kan få i Sverige. Våre C- og D- kull har Trapper somfar. Han har både gitt flotte hunder og jaktlyst til avkommene. Captators Celeste er jo en som har bidratt med maximalt med poeng for Trapper i 2007. Vi vil også gratulere Dag og Yvonne Lihuvud med Svenska Taxklubbens Jaktavlspris i Gull til Kennel Hissmovallen.

2. mars- på nordhordland hk. sin utstilling på Manger

Idag har vi vært på utstilling. Dette var en utstiling der det ikke var med voksne dachshunder, kun valper. Her skulle Captators Fargo stille i valp 6-9 mnd. Tilsammen var det 126 valper av de fleste raser.

Det startet tidlig, Sigrun er nervøs foran hver utstiling og hadde pakket alt klart. Det var bare å sette det ut i bilen. Klokken 10.00 startet vi fra Salhus, og vi hadde kun med søsteren Flickan og Svea som selskap til Fargo. Et stopp på Knarvik for å hamstre noen aviser, for slike utstillinger kan være kjedelig med mye dødtid.

Vel framme på Manger, tok vi oss en tur ned i hallen og fikk alt utstyret på plass. Vi hadde god tid på oss. Vi hadde bestemt oss for å hente Fargo en halvtime før han skulle i ringen. Den unge Fargo har hatt nok stress i det siste, med tre løpske tisper og en småsur Captators Ares som ikke er like glad for en ny hann i flokken.

Nærmere kl. 13.00 var vi inne i ringen, Fargo og meg. Her hadde det vært et dommer bytte; Kenneth Edh hadde meldt forfall og var blitt erstattet med Mona Selback. Selv følte jeg, at både jeg og Fargo hadde mer å gå på i forhold til hva vi hadde prestert på treningene. Men i følge dommeren var det meget godt, Fargo ble BIR og fikk en strålende kritikk. Den varmet virkelig!

Vi drakk kaffe, vann, pratet og leste aviser, mens vi vente på gruppefinalen. Fargo var tilbake i bilen og slappet av. I gruppefinalen var tre varianter av dachshund, en alpin dachsbracke og en dalmatiner. Da regnet jeg med løpet som kjørt. Jeg har ikke så god erfaring med dalmatiner i gruppefinaler. Men den gang ei, Fargo ble BIG 1. På toppen av det hele fikk jeg med meg noen gode ord om Fargo av gruppedommeren Jean Lanning. En herlig følelse. Mer kaffe og prat fram mot BIS valp. Her var jeg i kjempeslag, oppmuntret av all framgangen, men Fargo var trøtt. Jeg følte at jeg jobbet godt med han, slik at dommer Brenda Banbury fikk et godt inntrykk av han. Da jeg sto igjen med han som BIS 3 valp, var jeg meget fornøyd.

1. mars- En ny måned, men det samme gamle været

Jeg har vært og lagt et spor til Svea til senere i dag og samtidig tatt en tur i skogen med Fargo. Dette var første økten, og så f... vått. Det regnet enormt under hele økten, ikke så mye i starten da jeg la spor, men det frisknet kraftig på. Nå er jeg godt kledd, med balaklava og lue på hodet, ullundertøy og et lag med fleece og ytterklær i gore-tex, men våt blir du uansett.

Etter å ha lagt ferdig blodsporet, gikk jeg tilbake til bilen og hentet Fargo. Nå kjente jeg at vannet var begynt å renne inn under jakken og ned etter nakken, pluss at det er ikke særlig praktisk med briller når regnet pøser ned.

Fargo fant noen gamle spor inne i skogen som han sporet på og gikk ut i noen korte søk, men det ble med søkene. Da det ikke ble noen mer ut av disse, var ikke min motivasjon den aller beste. Så da ble det å ta veien hjem, noe som også Fargo syntes ikke var så dumt.

Sportrening med Svea- økt 2

Selv om sporet var lagt tidlig på morgenen, så var dette for lett for Svea. Jeg hadde lagt et 300m spor. I sporet hadde jeg tatt med vinkler og blodstopp både i linje og i vinkel. Selv med alt regnet og lite blod, virket dette å være for lett. Svea gikk steinstøtt på sporet og var kun et par ganger for å sjekke om sporet gikk der. Da hun hadde konstatert at det ikke gikk der, var hun raskt tilbake på sporet. Jeg var spent på hvordan hun ville løse det med blodstopp i vinkel. Da det ikke var blod mer, gikk hun elegant ut en halvsirkel, til hun kom på sporet igjen. Så sjekket hun på begge sider av sporet, gikk så tilbake, til der jeg hadde startet blodstoppet og sjekket der også. Da Svea hadde gjort det, var hun kjapt tilbake på sporet og gikk i godt tempo til sporslutt.

 

30. April-Vi finpusser utstillingsformen før Kristiansand

Som overskriften sier, så var dette siste finpuss av utstillingsferdigheter.

Nå føler jeg at Fargo har kommet opp på et nivå, der han går jevnt godt. Selvfølgelig er han ikke noen fullbefaren utstillingshund, han har sin svake sider, han også. Han går godt, nå som jeg har funnet den rette måten å handle han på. Fargo står bra på bakken, men er ikke fullt så god på bordet. Men alt dette kan han trenes på, og han er en ung hund ennå.

Faktisk er han så ung, at han er bare ni måneder i dag og har sin første dag som junior. Han blir derfor ingen gammel junior når han stiller på NKK- Kristiansand på lørdag.

Svea har også vist stor framgang og gode ferdigheter i utstillingsringen, men hun har ikke Fargo sin trygghet og ro i ringen. Her går hun med Sigrun på bildet. Det ser ut som hun er mer trygg og sikker med Sigrun. Bildet under er av Thurid med Martin, AnneMa og meg med, henholdsvis, Svea og Fargo. Her kommer en viktig beskjed til medlemmer av BHDK! Er du interessert i utstillingstrening? Vi holder på en gang i uken på frivillig basis. Bare kontakt AnneMa, Thurid eller meg. Med dette prøver vi å skape et miljø for denne aktiviteten. Vi holder til i Åsane.

I morgen blir det å gjøre bilen klar for turen til Kristiansand.

Jeg har gjort en del oppdateringer på de fleste sider i dag.

Følg med oss i helgen på utstilling i Kristiansand og Lillesand.

29. April- Jeg har arbeidet min dag denne uken

Jeg har fått konsentret undervsiningstiden, jeg skal ha under den aktive sykemeldingen og arbeider nå en dag i uken. Det var i dag, og jeg har vær sensor for en gruppe med kokk/servitører som hadde terminprøve. Stor innsats av eleven og forholdsvis gode resultater.

Bildet viser Fargo i en pause på utstillingstreningen i går. Her hilser han på Madde, Thurid sin langhårs-valp. Fargo synes det er morsomt med slike små valper, men jeg må styre han, slik at han ikke blir for voldsom i leken. I morgen skal vi ta siste økten med utstillingstrening. Fredagen går turen til Kristiansand med Fargo og Svea.

Jeg kjenner at denne dagen på arbeid har satt foten tilbake til det stadiet jeg var i før jeg ble sykemeldt. Nå må jeg bare ta det med ro fram mot turen til Kristiansand og de to utstillingene. Så håper jeg at jeg er i så bra form over helgen, at jeg kan legge et kort trenings blodspor til Svea, og ikke minst ha krefter til å gå det dagen etter.

Jeg vil også starte opp med blodsportrening for Fargo også, dersom ting faller på plass. Det gjelder å få en brukspremiering på han så snart som mulig.

Bildet over er fra Naustdal og er av Svea, av noe som jeg tror er Naustdalelva. Litt vakker natur må vi ha med.

28. April- Vi kjører på med mer trening

Vi hviler ikke på våre laurbær, for i dag var det en ny kort trening for å finpusse utstillingsformen.

Onsdag er Fargo ni måneder gammel og er derfor junior på NKK- Kristiansand og Aust-Agder DHK i Lillesand.

Her på bildet står han med sine rosetter fra Førde BHK sin utstilling i Naustdal. Jeg har ikke klart å fordøye dette ennå, at Fargo ble Best in Show valp. Det er det beste resultatet vi har oppnådd på egen valp. Vi er selvfølgelig kjempestolte over det.

For å holde begge hundene, Svea og Fargo, på et godt nivå fram mot utstillingen, skal vi ha et par korte gjennomkjøringer denne uken.

Ellers står det viktig nytt om kunsthi-prøver og revehold på NKK sine hjemmesider. Det betyr vel at vi har hatt våre siste hi-CH. Det beklager jeg, for jeg føler at de som har drevet med hi, også har vært flinke til å ta vare på ekteriøret til dachshunden. De har nærmest vært garantisten for å holde dachshunden som en liten hund i tråd med rasestandarden. Gjenneom dette avlarbeidet har hi vært med på å bevare dachshundens egenart og temperament.

Som bildet viser, gjorde regnet at vi trakk i hus og tok utstillingstreningen inne i fellesgarasjen. Både Fargo og Svea ser ut til å ha fått inn det med utstilling i ryggmargen nå. Det blir derfor bare finpuss i tiden framover. Ellers så vil jeg takke alle som har mailet og ringt med gratularsjoner om Fargo sitt resultat. Takk til dere.

Jeg har gjort oppdateringer på følgende sider:

Resultater> Utstilling

Aktiviteter> Prøver og Utstilling

27. April- På god vei mot et av captators delmål, en jakthund med godt EKSTERIØR

Endelig hjemme igjen etter en lang hjemreise med kø-kjøring og timevis med venting i fergekø. Her er dagens oppsummering, men først en takk til Grete Janne Fossheim som tok bilder for meg på utstillingen.

Dagen sluttet tidlig i går og begynte tidlig i dag. Klokken 06.30 var vi oppe, Svea, Fargo og jeg. Etter å ha foret dem ekstra godt, gikk vi en lang tur langsmed eleven. Været var fint, og vi brukte tiden godt.

Tilbake til bilen igjen, puttet jeg hundene i buret, mens jeg spiste frokost. Etter endt frokost, sjekket jeg at alt jeg skulle ha med meg inn i hallen var på plass. Normalt sett er det Sigrun som tar seg av alt dette, men nå var jeg alene.

Jeg fikk bur, stol, papirer og kamera med meg og fant en god plass med ringen. Jeg traff på noen som jeg kjenner fra Bergen. De kunne fortelle at det hadde gått ras over veien i Romarheimsdalen, den samme veien som jeg kjørte kvelden før, men etter jeg hadde passert der. Det var sågar en bil som ble truffet av raset. Dermed ble en hel del av de som skulle stille ut, forsinket for de måtte kjøre alternative ruter.

Det ble derfor omstokking i forhold til programmet og ventetid, for dommeren som skulle dømme valpene, led den samme skjebne som utstillerne. Men da vi kom igang, gikk det unna. Jeg kom først inn med Fargo og ble BIR. Jeg fikk med meg varme og gode ord om Fargo av dommeren Kristen Lang.

Deretter var det Svea som sto for tur. Hun gikk bra og viste seg godt fram, men dommeren Nils Molin (S) syntes at hun ikke var utviklet nok i kroppen, så der gikk vi ikke videre i konkurransen.

Deretter ble det å vente til gruppene skulle gå. Her fikk jeg prøve noe nytt, Kjersti, som eier Lurveleggen kennel, spurte om jeg kunne gå med en hund for henne i gruppefinalen, og det kunne jeg, for på denne utstillingen skulle de voksne hundene gå gruppene og BIS før valpene.

Jeg gikk med en korthårs dverg, Kjersti og datter av en jeg kjente, gikk med en langhårs dverg og en standard. I all beskjedenhet , så gikk jeg denne korthårsdvergen til BIG 1. Noe som både jeg og eieren var fornøyd med. Den ble senere BIS 2.

Etter dette var det gruppefinale for valper. Der gikk Fargo i guppe 4-6. En etter en ble finalistene takket for i dag av dommeren, og da BIG 4, 3 og 2 var plassert, ja, da sto det en liten strihåret dachshund igjen, og Fargo ble BIG 1.

Da sto det BIS-valp igjen.

Nå var jeg tom for godbiter, så jeg måtte låne noen leverbiter. I BIS ringen gikk vi godt både Fargo og jeg, det følte i alle fall jeg.

Jeg var rolig, følte at vi hadde gjort det godt, og nå var alt en bonus. Så skjer det samme på nytt. Dommeren plasserer Res- BIS, BIS 4, 3 og BIS 2, og der står det en strihårsvalp igjen. Captators Fargo ble BIS-VALP.

26. April- På plass i Naustdal og klar til morgendagens utstilling

I dag har det regnet og vært surt og kaldt, selvfølgelig måtte det bli slik, den natten jeg skal sove i bilen. Men jeg skal ikke fryse, selv om jeg ikke har varme i bilen, så er den isolert og jeg har rikelig med sengklær. Det skal gå så bra så.

Sigrun har ryddet og ordnet med nye sengklær og håndklær, så jeg skal ikke lide noen nød. Jeg har også med meg ma,t og termos med kaffe. Trenger jeg mer, så har jeg med gasskokeapparat og lage mer om nødvendig.

Dagen har for det meste gått med til handling, litt pakking, men mest avslapping.

Jeg startet og kjøre fra Salhus i firetiden. Turen tar og ca. 3,5 timer med fergen over Sognefjorden, og gikk knirkefritt. Et stykke ovenfor Vadheim, ligger det flere flotte gamle broer. Denne på bildene synes jeg er ekstra flott. Jeg gjorde derfor et stopp og luftet Svea og Fargo, det er de to hundene, jeg har med til utstillingen til i morgen.

Elva, her gikk flomstor og frisk, men vi hadde oss en liten tur ned til bredden.

Resten av turen gikk uten problemer, en transportetappe, på ikke verdens beste veier.

Jeg kommer med stoff fra utstillingen i morgen kveld.

Jeg må runde av her, på grunn av lite strøm igjen i batteriet på pc.

Jeg lagt inn noen nye bilder i fotogalleriet.

25. April- Våren har kommert med full tyngde

I dag har det regnet, etter at vi har hatt 8-9 dager med sol og varme. Denne kombinasjonen av først sol og nå regn, har virkelig satt fart i naturen. Skogen i lia overfor Salhus er blitt grønn, og gresset i hagen har skutt i været.

Jeg må nok plukke fram gressklipperen, skifte olje på den og gjøre den klar for sommeren. Normalt bruker jeg ikke å slå første gang før Engkarsen har blomstret, men den må raske på i år, for gresset vokser fort.

Dagens bilde er av Fargo som tygger på en bit av en takpanne. Som de fleste hus i Bergen, har også vi takpanner av brent tegl. Huset vårt ligger meget værutsatt til, her i Salhus. I løpet av vinteren, med alle sine stormer, så blåser noen panner av taket, eller de går i stykker på annen måte. Derfor kan det bli liggene noen biter av takpanner rundt omkring. Plutselig blir en slik ubetydelig ting, noe som alle vil ha, og denne gangen var det Fargo sin tur.

Johan Axelsson, har sendt et bilde av Arwen, en valp etter Ares. Hun er på sin daglige treningsrunde, her stikker Arwen hodet ut av "hiet".

Når vi først er i Sverige, så har jeg vært innom hjemmesiden til Svenska Jägareförbundet og kommet over en artikkel om jakthunder og jakthundeier i et jaktlag. Den kan være av interesse for en hel del hunde-eiere.

Jeg ønsker lykke til på utstilling på Sundalsøra for Annema og Thurid, de kjørte i dag. Selv skal jeg gjøre klar bilen og kjøre til Naustdal i morgen.

24. April- Nå tar jeg det med ro, kun tur med bil i dag

I dag har tatt det med ro, jeg er bare nødt å spare foten, slik at jeg klarer de kommende utstillingene. Jeg må også, så snart som mulig, bli i stand til å legge noen korte treningsspor til Belize og Svea.

Bildene i dag er dessverre ikke helt på topp. Det beklager jeg, for de er tatt med mobiltelefonen. Men det var det jeg hadde for hånden da jeg satt ute med hundene i dag. På bildet av Fargo er det "svidd" lys, noe som fra et fotograf- synspunkt, ikke er å trakte etter, men noen ganger blir det slike bilder også.

Hva har så skjedd i dag? Jo, jeg har vært til frisøren og fått klippet håret. Under blodsporprøven forrige helg, ble jeg intervjuet, og tatt bilde av for avisen Strilen. Da var det en som ga beskjed at jeg var for langhåret, så i dag var det bare å komme seg avgårde for å få stusset luggen. Jeg skal tross alt på utstilling og må se litt ordentlig ut.

Et bilde av Mina som virkelig koser seg i sol og varme, det er ikke mye å si på livsglede og humør. Mina er snart elleve år, men setter fortsatt pris på livet.

Ellers vil jeg igjen trekke fram noe av det arbeidet som blir gjort nå i forbindelse med den nye Dyreloven. Her er en link til en artikkel som står på NJFF hjemmeside. Jeg synes det er litt merkelig at det er bare NJFF som fronter jeger og hundesaker i forbindelse med den nye loven. Det hadde vært ønskelig at NKK hadde vært mer tydelig i slike saker.

23. April- En tur innom skolen og resten av dagen hjemme

I dag var innom jobb igjen. Jeg er liksom ikke riktig sykemeldt ennå. Alt var ikke ferdig til terminprøvene som skal starte i neste uke.

Nå er utdanning av kokker og servitører felles, det er kun læretiden som er spesialisert. Det vil si at terminprøver og eksamen er på to dager, en dag med forberedelse og en dag med praksis. Elevene må i løpet av fem timer på prøvedagen lage en meny på seks porsjoner og dekke bord til gjestene etter menyen. De skal så servere gjester, utøve gjestebehandlig, service og velge drikkevarer som passer til maten. I tillegg må de svare på spørmål fra sensor underveis i prøven. Det med praktiske prøver, lik en "mini-fagprøve", er nytt i år. Derfor har vi arbeidet en del med den.

Bildet over er av Captators Celeste som virkelig vet å holde oss på pinebenken. Vi går og venter at hun skal komme løpetid, slik at vi kan reise til Sverige med henne for å få henne parret. Men det ser ut til å trekke ut.

Bildet under er av Astra og Cerinne, som sitter og lurer på hvor katten ble av? Vi har katter i alle hus rundt oss, og noen tar sjansen på å komme inn i hagen. Da får de stort sett greie meldinger om å komme seg vekk.

Nå ser jeg fram til utstillingen i Naustdal. Jeg orker ikke å kjøre opp søndag og være med på rotte-racet for å komme fram i tide til jeg skal i ringen, derfor kjører jeg til Naustdal på lørdag kveld og ligger i bilen om natten. Det gjør at jeg får mer ro og orden før utstillingen.

22. April- På jobb igjen, og en runde med utstillingstrening

I dag var på jobb igjen, jeg skal ha en dag med undervisning og kontortid i uken. Resten av uken skal jeg være sykemeldt.

Det meste av dagen med planlegging og forberedelse av terminprøver og eksamen.

Som bildet fra utstillingstreningen i dag viser, er været utmerket. Derfor ble det å sitte ute i hagen etter jobb med hundene. Det virker som som godværet og varmen har kommet brått på hundene. De peser i solsteiken og ligger strak ut og bare nyter solen og varmen. Det vil si de voksne hundene, "ungdomsrekka" kjører full rulle til tross for varmen. Her mangler det ikke på humør eller energi. Det varme været har også ført til at gresset vokser noe usansylig fort. Nå må det sies at de to sekkene med fullgjødsel jeg kastet ut for et par uker siden, også har hatt god effekt. Dette har igjen før til at hundene går og spiser gress, og selvfølgelig er det mest og grønnest utenfor hundegården.

Vi, det vil si, AnneMa, Thurid, Sigrun og jeg hadde en ny runde med utstillingstrening. AnneMa og Thurid skal til Sundaløra på utstilling, og jeg skal til Naustdal. På denne utstillingen er det viktigst at Svea, som er junior, gjør det bra. Fargo har noen dager igjen å være valp på, så for han er det først og fremst trening. Han blir 9 måneder i løpet av uken etter og er følgelig junior på NKK Kristiansand og Aust-Agder DHK den 3. og 4. mai. Fra da av blir resultatene stambokført for han også, så da gjelder det at han presterer sitt beste.

21. April- en rolig dag med legebesøk

Her er et bilde av vår lille Svea. Hun hører med til "ungdomsrekka", sammen med Flickan og Fargo. Dette er skikkelige "Duracelle kaniner", og her er det rikelig med energi. Disse tre leke utrolig godt sammen, begynner først en å løpe foran, henger det snart to stykker etter. Da løper man alt det man klarer, runde på runde. Så er det pause mens man tygger på noen kvister og greiner. Så er det på an igjen.

Det er herlig å se på dem, hvor sterk de er blitt i kroppen og hvor stor kroppsbeherskelse de har fått på noen måneder. Ikke minst er det godt å se det gode humøret de har og evnen til å leke sammen.

Etter blodsporprøven på lørdag, var foten min skikkelig betent og hoven og har værket hele helgen. I dag var jeg til legen, og nå er jeg sykemeldt i tre uker i første omgang. Jeg føler at dette kommer til å ta tid. Jeg er allergisk mot penisilin, og jeg tåler heller ikke betennelsedempende medisin, så det blir annen behandling. Derfor skal Jeg ha fysikalsk behandling og hvile, slik at betennelsen går over.

Det høres ikke lovende ut og passer dårlig med mitt aktivitetesprogram.

Jeg får se, jeg vil i alle fall gjøre hva jeg kan for å bli bra igjen.

Uansett kommer det til å bli noen rolige dager framover, jeg må bare ta det med ro, slik at jeg kan gå på en normal måte. Det får blir noen timer og dager i hagen sammen med hundene.

20. April- en rolig dag med en liten økt utstillingstrening

Været er fortsatt strålende, med flotte og varme dager, selv om det sikkert har vært ned mot null grader i natt, så er det herlig.

Jeg kjente det godt i ansiktet i går kveld at jeg hadde vært en hel dag ute i solen, men det må vi tåle.

Jeg har vært ute i hagen med hundene store deler av dagen. Jeg startet tidlig da morgenensolen kom i hagen. Luften var kjølig, men god og det var stille og rolig i hele nabolaget. Hundene rusler rundt og tok det med ro de også.

Kaffe, søndagsavis og sol, samt ro og fred er en god kombinasjon.

Etter frokost, var jeg og hundene ute en god stund til. Sigrun var inne og vasket og ryddet i huset, en meget nødvendig del, for det blir en god del med skitt med så mange hunder. Nå er de også begynt å røyte, selv om det ikke blir så mye hår av en strihårspels. Vi drar over dem dem med trimkniv og en gummi hestebørste, for da fyker det med løspels.

I ettermiddag tok vi en kort treningsøkt med Svea og Fargo. Det gjelder å "holde dem varm" fram mot de neste tre utstillingene. Til den første av dem, Førde BHK, i Naustdal, skal jeg være alene.

Det går ikke ferge over Sognefjorden så tidlig, at jeg rekker til fram-møtetiden, så jeg må reise opp dagen før og overnatte. Jeg har også fått samme fram-møte tid i to ringer. Fargo er fortsatt valp og skal bedømmes i en annen ring av dommer Christen Lang (N). Det kan derfor bli så som så med tid til oppvarming, dersom det skulle bli slik. Svea, som er junior, skal gå i en annen ring der alle dachsene skal bedømmes, her er dommer Nils Molin (S).

Tilbake til utstillingstreningen, i dag gikk begge to fint. Jeg har justert noe på mitt tempo, og det virket mye bedre.

Dette er ikke et dyr vi har i Salhus, men jeg måtte bare ta med dette "blinkskuddet" som Sigrun tok av flodhesten i København Zoo. Hun jobbet mye for å få dette bildet, men så ble det meget godt etter mitt syn.

Canon EOS 350 og 70-400mm objektiv med polaroidfilter.

 

19. April- med Belize På blodsporprøve som ble av det korte slaget

Vi var i Lindås i dag, på blodsporprøve med Belize.

Først litt om prøven. Det var Lindås Jeger og Fiskelag, som arrangerte prøven, en prøve de skal ha all ære av. Dette var også det første ordinære prøven som laget arrangerte. De besto med glans, godt organisert, og med et fint samlingssted i klubbhuset nær raffineriet på Mongstad. Her var det servering av god mat og drikke under hele prøven. Flotte premier hadde de også til vinnerne. En eksemplarisk prøve etter mitt syn. Og når været også viste seg fra sin beste side, ja, da er det ikke mye å klage over.

Belize har sikkert ikke vært trent så mye som hun burde ha vært, men det nivået hun, dessverre, viste i dag, har hun ikke tidligere gjort på noen av treningene. Som bildet over viser, er jeg betenkt, og det er ikke fordi det sitter to langhårsdachser ved siden av meg, det kan jeg forsikre om. Nei, jeg er betenkt over hvorfor Belize gikk som hun gjorde? Hun har riktignok falsk drektighet (falsk svanger), men jeg kan ikke tro at det er hele årsaken til dette resultatet. Men hun gjorde en dårlig prøve, det er et faktum, så det er bare å ta et steg tilbake og trene henne opp igjen. Jeg vet at hun kan gå en god prøve, så det gjelder bare henne tilbake til det nivået. Uansett, hun er fortsatt den samme gode hunden.

Som bildet viser, var stemningen god under hele prøven. Folk og hunder dro ut og kom tilbake. Mellom dette slappet folk av i solen, og samtalene gikk lett. Nesten alle ble til premieutdelingen, som startet med servering av en stor marsipankake og kaffe. Det gjorde at stemningen steg til premieutdelingen.

18. April- En dag fri, og den gjør godt

I dag er jeg alene, Sigrun har reist på en dagstur til København. Selv har jeg undervisningsfri og det kommer godt med etter en hektisk uke.

Sigrun reiste tidlig i morges og kommer tilbake nærmere kl. 24.00 i natt. Hun er turist for en dag i "Kongens by" og trenger dette pusterommet og en pause fra alle hundene.

Selv har jeg slappet av med hundene. Det har vært sol og fint vær her i Bergen i dag og solen varmet godt. Derfor har jeg vært mye ute med hundene i hagen, deriblant Cerinne, som er her på bildet. Fargo og de unge tispene blir tydlig lekne og i godt humør av de gode været, så de har vært ganske så livlige. De eldste av hundene har tatt det mer med ro og nytt solen. De har strekt seg, rullet seg og døst i solen, slik bare en hund kan.

Eller er det bare hunder som kan det? Sigrun har sendt meg noen bilder fra København på mobiltelefon. Deriblant dette fra dyrehagen i København med løver som ligger og sløver. Det er store katter dette! Sigrun har hatt en fin dag med båttur, fått med seg Nyhavn, "Den lille havfrue" og som sagt en tur til "The Zoo". Et besøk på, noe som garantert har intressert henne, Ravmuseet har hun fått tid til.

Jeg skal hente henne på Flesland-Bergen Lufthavn i kveld/natt. Deretter er det rett hjem og i seng, for vi skal tidlig opp i morgen tidlig for å kjøre til Lindås. Her skal jeg starte på Lidås JFL sin blodsporprøve med Belize.

17. April- Tilbake til hverdagen igjen, nå med utstillingstrening

Jeg skulle sikkert trent Belize på blodspor, men etter to tøffe og lange dager med Horda-cup, må jeg spare foten, slik at jeg kan gå prøven på lørdag.

Derfor ble det utstillingstrening på hjemmebane. Selvfølgelig er jeg spent på prøven med Belize og ser fram til den, men jeg skal også stille ut Svea og Fargo to helger på rad etter blodsporprøven. Det er derfor nødvendig med trening på dette området også, særlig når begge er unge og urutinerte hunder på utstilling.

Vi hadde avtalt trening i Salhus, AnneMa og jeg, og i tillegg kom også Thurid med. AnneMa hadde med seg sine hunder, og Thurid hadde med sin nye langhårvalp, som bare var søt og leken, men der ga den også alt. I tillegg hadde hun med seg en voksen langhårshann, Martin.

Vi hadde med oss Fargo og Svea som er de, vi skal stille ut i Naustdal, Kristiansand og Lillesand. Fargo begynner å bli bedre og bedre, han går på sitt beste meget godt, men han er ikke lett å gå med. Fargo kan ikke gå med toppet band, det må være på siden og passe stramt. Får han ikke dette, begynne han å slenge med hodet og bøye seg ned. Men nå virker det som han har forstått hva det med utstilling er for noe. Svea trenger nok mer trening, hun er nok mer bundet, men hun ble bedre og bedre etterhvert som hun ble mer trygg på dette med utstillingtrening. Vi fikk også trent på utstillingsbord, noe som også gikk fint.

Både AnneMa og Thurid fikk sine til å gå godt, så resultatet av treningen var god. Vi avsluttet hele økten med en kopp med kaffe og noe å bite i.

16. April- Horda-cup hele dagen og vel så det

I dag var jeg tidlig oppe allerede kl. 04.30. Allerede før klokken 06.00 var vi igang med å forberede frokost til 60 mennesker. Samtidig som vi laget maten, pakket vi matvarekassene som de skulle bruke under konkurransen, til hvert kokkelag. Fornøyde gjester koste seg med en rikholdig frokostbufé.

Etter at frokosten var avsluttet, gikk kokkelagene til de tre kjøkkene, som vi bruker under Horda-Cup. På kjøkkene var det et rikt utvalg av frukt, bær og grønnsaker, samt alt det de trengte, av krydder, kolonialvarer og meieriprodukter. I tillegg hadde de sin egen matvarekasse.

Kokkelagene hadde fire timer på produksjon av sin treretters meny. Nå skulle det ikke være hvilken som helst meny, men en bankettmeny, det vil si en finere selskapsmeny. Dette løste de fleste av lagene på en utmerket måte.

Den første retten skulle bestå av fisk (hyse) og reker, og hovedretten skulle være svinekam. Desserten skulle inneholde mørk og hvit sjokolade. De kyndige dommerne fra Bergen kokkemesterlaug bestemte at et kokkelag fra vår skole kom på tredjeplass, mens en skole fra Voss vant.

Servitørene startet med sine oppgaver samtidig med kokkene. De begynnete med teorioppgaver om drikkevarer, service og gjestebehandling. De hadde også bar-arbeid, men blanding av fem cocktails.

Deretter hadde de blomsterdekorasjon og dekking av et "show-bord", det vil si et festbord dekket etter et tema. Avslutningen på deres oppgave var servering til 36 gjester under middagen. Et servitørlag fra vår skole kom på andreplass, og her smiler de og er godt fornøyd etter å ha fått medaljer og pokaler, samt flotte gavepremier.

15. April- Horda-cup er i gang, og captators fargo på bytur

Horda-cup er i gang, og en meget lang dag ligger bak meg.

Men først vil jeg gratulere Hissmovallen Kennel (Dag og Yvonne) med valpekullet til Uma.

En herlig liten Fargo på Fisketorget i Bergen. Her på bildet sitter han og ser på det yrende folkelivet. Sigrun tok han med på bussen til Bergen sentrum. På bussen veksler han mellom å sjarmere medpasasjerer og å sove. Det er viktig at han får sosial trening, når han for det meste går i flokk, eller er i skogen.

Så over til dagen på skolen, det har vært hektiske 12 timer, fra i morges og til vi sluttet kl. 20.00.

Det som har skjedd i dag, er at laget mitt har trent på detaljer og har laget sin koldtanrettning. En del av konkurransen er å lage en meget fin koldtanretning, en praktanretning, som det heter på fagspråket. Hvert lag skal lage en anretning til 20 personer. Dette blir satt sammen på en stor bufé som vi spiser på banketten. Her har vi premieutdeling, og banketten danner avslutningen på Horda-cupen.

Bildet er fra Velkomstfesten, som er starten på Horda-cupen. Her hadde vi bufé med varm og kald norsk mat. Etter at lagene hadde fått ut sine oppgaver, startet det teoretiske arbeidet, som var avsluttet kl. 20.00 . Før alt dette, ligger en masse arbeid med å sette opp skolens Aula til selskapsavdeling med bar. Her har servitørene sin konkurranse med dekking av show- bord, bararbeid, blomsterdekorasjon og servering.

I morgen må jeg opp kl. 05.00. Jeg starter på kjøkkenet kl. 06.00 med å lage frokost til lagene, dommerne og alle som skal delta i cupen. Så går det slag i slag, fram til det hele er over ut på kvelden en gang.

14. April- Første sommerdag etter den gamle primstaven

Det er som sagt først sommerdag etter primstaven. I dag skulle man spise rømmegrøt, og man skulle ta det med ro. Giftet man seg denne dagen, måtte bruden ikke få blod på brudekjolen, da kunne hun bli spist av ulv eller bjørn.

Nå er det lite av det her i Bergen, så det tar vi med ro.

Det vi ikke tar med ro, er å trimme pels på hundene og trene de fram mot utstillingene som snart kommer.

Nå står etter hvert aktivitetene på rekke og rad, først blodsporprøve på Lindås nå til helgen, neste helg er det utstilling i Naustdal, og helgen deretter er det NKK-Kristiansand og Aust-Agder DHK. De siste to blir et stykke å kjøre til, og det er noe jeg ikke ser fram til med glede. Sist gang jeg var i Kristiansand og stilte ut, fikk jeg uvær med snø og vind. Det fikk jeg over både Hovden og Haukelifjell, og det bruker skjelden å være særlig hyggelig. Jeg har ennå vinterdekk på bilen, og de kommer jeg ikke til å skifte ut før etter den turen.

I dag var jeg hos AnneMa, hun skulle ta seg av å trimme hodene på Fargo og Svea. Nå er de pusset over og ble så fin så. Begge har fått et flott uttrykk i ansiktet.

Etter at begge var trimmet over på hodet og litt på kropp og bein, var det på tide å friske opp med litt utstillingtreningen. Det viste at det meste av den tidligere treningen satt igjen i dem, selv om de begge virket noe "rusten" i starten. Men begge kom fort inn i det igjen, særlig Fargo gikk fint, men han må handles på en bestemt måte. Vi kommer til å trene dem nå framover, til disse utstillingene.

13. April- en dag med ro og hagearbeid, som skal skape fred i sjelen

Dagens bilde er av CJ Baronessen Katharina von Bayeren, (Luron Du Balastrein og Seideman´s Njorun).Katha hadde fødselsdag i går og var 10 år. Hun er i utmerket form og på ingen måte preget av alderen. Katha er stamtispen til Kennel Captator. Med henne har vi A kullet, far til dette kullet er INT FIN S EST LVUCH NORDJ(H)CH Jussimon Neosimo. Vi har også B kullet med henne og NORD J(H)CH INT NORD FIN RUS RKF UCH EUV-06 NORDV-02-07 NV-05-07 SV-05-06 Revestreken's Frikk. I begge kullene, som tilsammen var på 13 valper, fikk vi flotte og friske hunder. En av dem er Captators Belize ( bildet under) som er en av de som har arvet "sjørøverskjegget" til moren.

Oppdretter av Katha er Charlotte Joys, og bak moren, Njorun, er det Seidema´s linjer. Da vi valgte Katha, hadde vi fattet interesse for hi, og vi var på dette tidspunktet ganske så grønne når det gjaldt dette.

Katha var nest minst i kullet, og ut fra våre begrensete kunnskaper, valgte vi henne. Det kunne vel ikke være noen ulempe å være liten i en higang? Litt etter litt fikk vi mer og mer kunnskap om hi og jakt. Særlig var det nyttig å komme til Elverum på hi-leiren som det hete den gangen. Her fikk vi god hjelp av Jan Aaserud og Steinar Waage. Siden har det vært flere som har hjelpt oss. Til å vurdere valpene i de første kullene fikk vi hjelp av Håvard Lehn og Rita og Atle Aspevik. Men mange har bidratt, med hjelp og kunnskap opp gjennom tidene, Charlotte, AnneMa, og rekken er lang.

Det er mange mennesker innenfor hund og jaktmiljøet som rår over store kunnskaper, mange som har innsikt og evnen til å forstå og kan dette med hund.

Jeg er full av beundring for disse menneskene. Er det noe som livet har lært meg, så er det, vær ydmyk overfor det å lære, det er alltid noen som kan mer enn deg.

Selv om jeg i dag, 10 år etter, ser på Katha med andre øyne enn da vi fikk henne som valp, og selv om jeg vurderer henne anderledes nå, ut fra det jeg har lært og erfart, så er hun fortsatt den samme snille gode hunden.

Katha er fortsatt i god fysisk form, ja, så god at hun sist sommer, i en alder av 9 år stillte på hi-prøve og fikk en 2. pr.

Hvor kommer så hagearbeidet inn? Jo, noe måtte dagen fylles med, og det ble litt hagearbeid. Det å pusle i hagen nå om våren, når alt spirer og gror, gir ro i sjelen.

12. April- en siste finpuss, og trening foran Horda-cup

Det meste i dag har gått med til trening av de to kokkelagene skolen skal ha med i Horda-cup. Dette var en frivillig trening for både elever og lærere, men alle møtte opp og gjorde en helhjertet innsats. Hva gjør man ikke for at lagene skal være så godt forberedt som mulig? Nå skal det ikke stikkes under en stol, at vi gjør hva vi kan for å vinne. Selv om det er vår skole som arrangerer Horda-cup, så har vi ennå ikke vunnet med kokkelag. Det smerter oss, det må sies. Vi har vunnet flere ganger på servitør, men ikke med kokker.

I dag laget de alle rettene i menyen. Nå gjalt det å finne de rette smakene og konsistensen på hovedåvarene. Her gjorde de forskjellige varianter, skrev ned oppskrifter og førte logg på alt de gjorde. De kan ikke bestemme ferdige retter i menyen ennå. Det er noen råvarer som ennå er hemmelige, og som lagene må bruke i rettene sine. De hemmelige råvarene får lagene opplyst på tirsdags kveld. Da må de planlegge hvordan de skal ferdiggjøre rettene med alle detaljene, slik at de er klar når de skal lage maten på onsdag.

Dommerne er meget proffesjonelle. Vi har dommere som er topp kjøkkensjefer i Norge, noen har hatt tittelen "Årets Kokk" og er deltaker på landslaget for kokker. Så vurderingen er i de beste hender.

Dette er, forhåpentligvis, den siste Horda-cup jeg leder, til nå har jeg ledet den fra vi startet. Det er med glede og stolthet at vi på disse årene, har gjort denne konkurransen til en topp konkurranse for kokk- og servitørlag. Vi har også opparbeidet oss en slik posisjon, at alt av matvarer og gavepremier til lagene og matvarene til alle arrangementene, som går over to dager og har 80-90 gjester, er sponset av våre leverandører. En stor takk til dem!

11. April- en vårlig tur med Captators cerinne

Jeg vil ikke si det er krise, det er for sterkt sagt, men i forhold til å trene Belize på blodspor, begynner det å nærme seg det. Jeg har slitt med betennelse i leggen og foten i en uke nå, vært vekke fra arbeid og kun holdt meg i ro. Det har roet seg litt ned, men foten min kunne avgjort ha vært bedre.

Jeg tok meg en tur ned til sjøen sammen med Cerinne, og det var nok til at foten hovnet opp og begynte å verke igjen.

Men det får være slik, jeg bare håper på at jeg blir så bra, at det blir en trening før prøven på Lindås 19. april.

Vi bare daffet avgårde Cerinne og jeg, av årsaker forklart over. Vi så på fugleliv, blomster og at noen av kirsebærtreene var begynt å blomstre. Nå venter jeg bare på at de Japanske kirsebærtreene skal begynne å blomstre, de er utrolig flotte.

Et annet sikkert vårtegn er tjelden, og nå er den tilbake. Denne har sikkert krysset Nordsjøen fra England, og velkommen skal den være. Det er et yrende fugleliv med par som bygger reir, og vi har et skjærepar som har reir i et tre i hagen, til stor irritasjon for hundene. Tenk, at de er så frekke, at de stjeler pinner til reiret sitt fra hagen vår!!

Ellers har jeg merket meg et par artikler som omhandler ulv og hund, men med helt forskjellig innhold. Denne er fra hjemmesiden til NJFF som og omhandler de første hundene i Skandinavia. Den andre er fra Svenska Jägareförbundet og omhandler hunder som er drept av ulv i Sverige. Jeg har tidligere skrevet om, at den lovte nødvergeretten ved ulv som angriper hund, ikke ser ut til å komme med i den nye loven (Min blogg 01.04.08). Dette er rystende lesning, og skal det bli slike tilstander vi skal få i Norge også? Ønsker vi som hundefolk dette?

10. April- noen portretter fra vårlig hage

Ut i vår hage der finner vi Captators Astra. Hun er datter av INT FIN S EST LVUCH NORDJ(H)CH Jussimon Neosimo og CJ Baronessen Katharina von Bayeren. Her er topp finske og norske

hi -jaktlinjer samlet. Dette har Astra bragt videre i Captators C, E og F-kull. Tilsammen har Astra hatt 16 valper. Til alle kullene har vi brukt topp svenske hannhunder, til C-kullet, FINJDCH SJDCH SUDCH Vildmannens Trapper og til E og F-kullet S N J(D)CH SU(DV)CH SVCH Hissmovallens Zecar.

Astra har vært en god mor for sine valper. Hun har alltid hatt et godt system for mating og preging av valpene, streng, men omsorgsfull. Jaktlyst, god pels med fin struktur og farge har hun gitt videre. De parringene vi har hatt med henne, har gitt jevne og gode kull.

Neste bilde er av N S J(H)CH Captators Ares. Ares er bror til Astra og en god gutt. Her har jaktlinjene slått ut i full blomst, god jaktlyst, tempo og trykk i hiet. Hjemme er han en rolig og grei hund og gjør ikke mye av seg. Ares fungerer også på praktisk jakt, men er nok for kort i drevet til å bli en god prøvehund. Der er nok hi hans greie.

Hva mer positivt kan jeg si om han, jo, han er glad i vann og bader både sommer og vinter.

Selv har jeg et stort problem, nemlig den ene foten. Nå er jeg så betent at jeg ikke klarer å gå ordentlig, noe som selvfølgelig gjør at jeg har problem med arbeid og å få trent hundene. Dette gjelder særlig Belize som jeg skulle ha fått trent mer på blodspor før prøven på Lindås.

9. April- en dag uten de helt store hendingene, men nyttig

Vi har vært på medlemsmøte i Bergen og Hordaland dachshundklubb. Møtet ble holdt på Hundehelsesentret i Fyllingsdalen.

På dagsorden i dag sto RS- saker. RS er i praksis årmøte for lokalklubbene i Norske Dachshundklubbers forbund. RS er en sentral samling, og her møter de forskjellige lokalklubbene med delegater etter antall medlemmer som klubbene har. Bergen og Hordaland DHK, sender to delegater til møtet, som skal være på Garder Hotell på Gardemoen.

Det var møtt fram en del medlemmer, men det var plass til flere. Åse som var en av de frammøtte, fikk kose med den nye valpen