Kennel captator

Vårt mål er å få hunder med god jaktlyst, som har god kvalitet etter rasestandarden og godt gemytt. Dette er viktig for at hunden skal fungere som kjærlige, trygge og gode familiehunder.

Derfor lever våre hunder i en vanlig familie, med jevnlig kontakt med barn.

02.September-2010 En hund ut, to ganger støyting og los

Captators Flickan

Kun et slipp i dag og det var med flickan

I dag var jeg på Dal og slapp en hund, Flickan. Jeg trengte litt tid i koia for å vaske, rydde og tørke noe klær. Jeg har ikke mulighet for å vaske klær, selvfølgelig kunne jeg ha vasket med BioTex, eller lignende i en balje, men jeg er ikke kommet helt der ennå. Nå skal nå sant sies at jeg har rikelig med klær med meg, men underklær og sokker svette og våte. Da er det Holgermetoden kommer inn, jeg tørker dem slik at de ikke skal bli sure. De som kan brukes igjen, det blir brukt igjen. Husk det er bare meg og hundene, og vil lever godt med hverandre, de lukter jo ikke akkurat fioler de heller. This is a man´s life!

Dette bildet av Flickan likte jeg godt, det er noe med lyset og skyggen, samt fargene som for meg gjør det bra

Et godt teleobjektiv er uvurderlig når man skal ta bilder av hundene i skogen. Dels fordi avstanden er stor og lysforholdene er ikke alltid gode. Alle bildene på siden er beskåret og endret i størrelse, og har gjennom etterbehandling i Photoshop, alt for at bildet skal bli så godt som mulig.

Flickan i full konsentrasjon, hvilke lukter er det i luften?

Hva så med dagens økt med Flickan? Hun gikk knallsterkt ut, med stor energi og begynte tidlig å støyte, på noe jeg mener må ha vært gamle spor, det førte ikke til noen. Så kom det en lengre periode med sporing og søk, til dels lange søk.

I det fjerne hørte jeg en harehund gikk med los, så det er nok flere som benytter disse dagene fram mot jakten starter til trening.

På et av søkene kom det støyting, heftig og høy. Da var avstanden 110 meter, og det ble los. Den gikk ut og var utenfor hørehold for meg, dels på grunn av terrenget, og dels på grunn av at Gardemoen ikke ligger så langt herfra. Når en jevn strøm av store jetfly drar over deg, da er det ikke alltid like lett å høre en hundelos på avstand. I slike tilfeller er GPS peileren uvurderlig. Ved 492 meter snudde drevet og kom tilbake passerte mer eller mindre uttaket og fortsatte videre, samme sporet som første runde. Et stykke over halvparten av turen ble det tap, hvorfor vet jeg ikke. Det som opptar meg nå er, hvorfor blir ikke losene lengre?

Flickan suser gjennom granskogen

Resten av ettermiddagen har brukt til å lage meg middag, lufte de av hundene som ikke har vært i skogen, ryddet og vasket, og selvfølgelig, skrevet blogg.

 

01.September-2010 Høst, tre ganger støyting og en kort los

Captators Heid

Jeg begynner med den som var i siste slippet

Jeg hadde Heid ute i siste slipp i dag. Hun er så morsom å ha med seg ut i skogen, for hun er i en periode da hun ennå har valpefakter i seg, det er gøyt å være ute i skogen og løpe løs. Men jeg ser også den kommende jakthunden i henne, hun har bare ikke slått ut i blomst ennå.

Svea snuser på vinden på overværet, og prøver å danne seg et inntrykk av alle luktene som er i skogen

Jeg kjørte en runde på Heid på ca. en og halv time i skogen. jeg kan se på henne at hun vokser for hver gang og for hver time hun er i skogen. Hun har en uslitelig energi og ståpå vilje, det er jobbing hele tiden, og så er hun meget lydig. det er ikke noe tull, hun kommer på først innkalling også i skogen. Når hun i tillegg har godt humør, så er det bare kjekt å ha henne med i skogen.

Heid

 

Svea sto for støytemålet og den korte losen

Også i dag var det Brøstberget som var terrenget vi gikk i Svea og jeg. Det ble mye søk i den første delen av økten, vi var i den samme lia som Flickan hadde fått los, men lengre nede, nesten helt i åkerkanten. Etter en god stund, ja, jeg var nesten i den tro at vi ikke skulle komme i kontakt med dyr i dag, da første "salve" med støyting kom, da var Svea mye lengre oppe i lia enn meg. Støytingen varte en stund, men så ble det stille. jeg trodde faktisk at hun støytet på gamle spor, men nei, det kom mer støytemål. Nå hadde jeg også gått oppover, tungt som fan, med tett granfelt, felte bjørketre og en utrolig mengde med gamle greiner og kvist. Da kom sitste med støyting, som gikk over i los. Nå fikk ikke jeg klokket denne losen, anpusten, full av spenning og intenst opptatt med GPS, for å se hvordan dette gikk. Men jeg har en følelse av at denne var kortere enn Flickan som jeg klokket til noe over en halv time. Uasett, det er godt å lyden av en los i øre.

 

Alt må lutes på og undersøkes